Møteplass på tvers av interesser

PARKAS’ overordnede mål er at politikken og forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger og bærekraftige valg i verneområder.

– I tråd med det overordnede målet, skal prosjektets første seminar være en møteplass som prioriterer brukernes interesser og behov ved forvaltningen av verneområder, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Sammen med forskerkollegaer fra NIKU og de andre prosjektpartnerne – Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Nordlandsforskning – skal hun nå møte en rekke representanter fra ulike bruker- og referansegrupper.

– På seminaret skal vi utfordre til meningsutveksling om rådende forståelser av forvaltningen i naturvernområder i Norge, samt videreutvikle medvirkningen gjennom prosjektperioden og ha en god dialog med ulike interessegrupper og lokale brukere.

Både forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner og andre interessegrupper er invitert til diskusjon for å belyse prosjektets problemstillinger og ulike forventninger til forvaltningen.

– Målet er å skape en dialog på tvers av roller, interesser og aktiviteter, samt å diskutere muligheter for en felles tilnærming til miljøpolitikk og kulturarvforvaltning i naturvernområder, sier Simon.

Natur og kultur i nasjonalparkforvaltning

I PARKAS ser forskerne nærmere på hvordan vi kan sørge for at natur- og kulturverdier inngår som en helhetlig del av strategien i nasjonalparkforvaltning.

– I vernesammenheng, ligger utfordringen i å etablere gode måter å bevare biologisk mangfold og biologiske ressurser på. Utfordringen ligger også i å integrere kulturarven og dermed i å opprettholde den innenfor en naturvernramme, forklarer Grete Swensen, som leder prosjektet sammen med Simon.

– Man ønsker at områder med sårbare arter og viktige kulturminner skjermes. Naturen og kulturarven i naturvernområder må beskyttes og bevares til fremtidige generasjoner. Samtidig blir også natur- og kulturarv sett som et potensial for en bred verdiskaping for samfunnet – også økonomisk og med tanke på stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap.

Simon understreker at det er viktig å tilrettelegge forvaltningen på en slik måte at retningslinjer i miljøpolitikken ikke går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, men ser kulturarv, naturarv og samfunnsutvikling i en større sammenheng.

– I tillegg må vi sørge for at natur- og kulturarv som det tradisjonelle landbruket har skapt og forvalter er tatt vare på, sier hun.

Brukerinvolvering og internasjonal erfaringsutveksling

Det forestående seminaret arrangeres 6.-8. november på Geilo. Begge prosjektlederne har store forventninger til seminaret, hvor varierte og relevante faglige innlegg skal kombineres med dialog og temadebatter.

– Første dag legger blant annet opp til felles diskusjon omkring brukernes behov og forventninger til forvaltningen i verneområder og til forskningen, sier Véronique Simon.

– Dag to vil forskere legge fram noen tanker om historie, turisme og utfordringer knyttet til fortidens, nåtidens og fremtidens forvaltning av kulturarv i nasjonalparker. I den sammenheng oppfordrer vi til debatt for å drøfte grunnleggende og dagsaktuelle forståelser av nasjonalparkforvaltning.

I tillegg har prosjektpartnerne invitert inn forskerkollegaer fra utlandet, for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene.

– Siste dag av seminaret gir vi ordet til fem forskere fra England, Nederland, Belgia og Frankrike. De vil sette nasjonalparkforvaltningen inn i et internasjonalt perspektiv og dele sine erfaringer om verneområder i Europa med oss, sier Simon.

Prosjektlederne håper at diskusjonen vil bidra til å bygge en kunnskapsbase med erfaringer fra nasjonale og internasjonale miljøer om vernepolitikk og forvaltningen av store naturvernområder.

Seminaret skal munne ut i publikasjoner av ulik art som presenterer prosjektets første resultater.