PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Category: Ukategorisert

PARKAS VAR I FRANKRIKE I 2019!

Last opp pdf.fil på norsk HER: PARKAS studietur 2019 Auvergne Rhône-Alpes – foreløpig rapport-NO
 Pour télécharger le dossier en francais, cliquez ICI: PARKAS voyage d’étude Auvergne Rhône-Alpes – rapport préliminaire FR

 

PARKAS forskergruppen var i Frankrike i høst for å lære av deres erfaringer med forvaltning av store verneområder.

Norge og Frankrike bruker både like og ulike modeller og metoder i forvaltningen av sine store verneområder. Hovedmålet med studieturen var å forstå hvordan forvaltningen gjøres i nasjonale og regionale parker i Frankrike og sammenligne norske og franske forvaltningssystemer.

PARKAS besøkte regionen Auvergne Rhône-Alpes, i perioden 14.-18. oktober 2019.

nasjonal- og regionalparker i vid forstand

For å oppnå et høyt kunnskapsutbytte og stor grad av innsikt i ulike problemstillinger, valgte PARKAS-gruppen å besøke to områder. Halv parten av forskergruppen ble sendt til Auvergne (vulkanområde i sentral Frankrike), mens den andre halvdelen dro til Alpene (høyfjellsområde i Sør-Øst Frankrike langs grensen mot Italia og Sveits).

PARKAS forskergruppen i Lyon, Frankrike, på studietur siste dag (foto: NIKU). f.v. Nils Aage Hafsal (NIKU), Bolette Bele (NIBIO), Marianne Karlsson (NIVA), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Knut Fageraas (NINA).

  • Gruppe 1 (Auvergne): Knut Fageraas (NINA), Nils Aage Hafsal (NIKU) og Marianne Karlsson (NIVA). Yves Michelin (PARKAS’ internasjonal partner, VetAgro Sup) var guide og tolk.
  • Gruppe 2 (Alpene): Bolette Bele (NIBIO), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Véronique K. Simon Nielsen (NIKU). Véronique var guide og tolk.

 

I Auvergne lærte forskergruppen om den franske regionalparks forvaltningsmodell (i.e. Volcans d’Auvergne regionalpark).
I Alpene lærte forskergruppen om den franske nasjonalparks forvaltningsmodell (i.e. Écrins nasjonalpark). Siste dag, 18. oktober ble de to gruppene gjenforent i Lyon, i et fellesmøte på direktoratet for miljø, plan og bolig (DREAL, regionalt kontor).

Kart av Frankrike som viser region Auvergne Rhône-Alpes (wikipedia).

PARKAS kom i møtet med mange aktører i regionen. Representanter i nasjonal- og regionalparker, i forvaltningen (DREAL, CAUE, conseil départemental), og i universitetsmiljøet (ENSAG, VetAgro Sup) ble intervjuet. PARKAS fikk da en helhetlig forståelse av hvordan forvaltningen fungerer, både når det gjelder styring og praksis, og hva det innebærer for nabokommunene og for innbyggere. Bønder, gjetere og produsenter i regionen, som jobber med (eller i) parkene, var også intervjuet. Dette bidro til en dyp innsikt om omgivelsene, praktiske handlinger og dagligdagse hendinger knyttet til verneområdene.

Fortellinger  om samfunnet og naturvern

I åpne samtaler og flere gående kvalitative intervjuer, skapte PARKAS rom for spennende fortolkninger av situasjonen og personlige fortellinger.

Tur-intervju på vei til beite med geiteflokken i Le Désert-en-Valjouffrey (foto: NIKU).

I en tidlig fortolkning av datamaterialet, virker det som om fjellbygdene i Frankrike har mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Lokale meninger om forvaltningspolitikk, identitet og tilhørighet viser stridende tendenser. Avhengig av situasjonen parter befinner seg i på et bestemt sted til en bestemt tid, er forskjell på argumenter og vurderinger om vernepolitikken, og måten verneområder er forvaltet, svært stor. Spesielt i nasjonalparksammenheng, ser det ut som noen bønder opplever å ikke bli forstått og tatt hensyn til i forvaltningen. I tillegg virker forvaltningsdokumenter utilgjengelig og fjern for de fleste.

Til tross for tydelig konflikter, viser forvaltningsmyndigheter en vilje til å legge opp til mer demokrati og åpen dialog i forvaltningen. Nasjonalparker i Frankrike er opprettet på statens initiativ, men er bearbeidet i konsultasjonen med kommuner og aktører i territoriet; de gjennomgår jevne revisjoner og vurderinger. Regionalparker er ofte opprettet på lokalt initiativ, og kommuner og de offentlige institusjonene for interkommunalt samarbeid bearbeider en avtale som revideres også jevnlig.

Det ser ut som mye arbeid er også gjort av nasjonal- og regionalparks voktere (på fransk «gardes», på engelsk «rangers») for å øke formidling til (og med) innbyggere og forsterke den generelle kunnskapen om natur og vern; det tilbys spesialisert opplæring og kurs til innbyggere (bl.a. botanikk, geologi, mm.).

Allikevel virker bruk- og verneproblematikken som de er nokså parallelle saker.

Restaureringen av vannmølle les Ségoins pågår i La Chalp en Valjouffrey, i Alpene (prosjekt fra Association pour la valorisation du Valjouffrey «Mémoire Battante»). Prosjektet er finansiert av nasjonalpark midler (foto: NIKU).

Angående kulturarven, opplevde PARKAS det samme engasjementet blant de lokale bøndene i Frankrike som vi gjør i Norge. Folk er opptatt av å ta vare på kulturarven, de brenner for å ta vare på tradisjonene sine og utnytte de lokale ressursene. I Frankrike er ikke kulturminner nevnt som et separat tema, verken i regionalparker eller i nasjonalparker; det virker som om det er en mer integrert del av forvaltningen av verneområder enn det som vi opplever i Norge.

… «Peter og ulven»[i]

I de franske Alpene er rovdyr, og særlig ulven, ofte diskutert; de siste årene har ulvepolitikken blitt et tema som engasjerer og splitter folk[ii]. Mange har ulike relasjoner til og perspektiver på naturen, naturens bruk og ulvens plass. Fordelte forståelser og meninger om hva som er mest hensiktsmessig å gjøre kom frem i intervjuene, som tyder på at konfliktene forankres i hvordan man ser på naturen der ulven lever[iii]. Debatten har en tendens å være polarisert mellom nærings- og verneinteresser, mellom villmark og utmark (altså mellom vernet naturområde og produksjonslandskap), og dermed, mellom økosentriske og antroposentriske verdier[iv].

De ulike virkelighetskonstruksjonene virker på mange måter også nært knyttet til et sterkt mistro mot makt. Bønder føler seg sårbare og – noen – klandrer staten for manglende åpenhet og for å krenke deres bruksrettigheter.

Høyfjellbygdene i Alpene står ved et veiskille, med mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Det ser ut som om beitebruken og driftsmåtene er i rask endring, særlig på grunn av den økende faren for ulveangrep mot beitedyr i utmark og fjell. DREAL og parkene samarbeider om å forebygge at fjellet tømmes for beitedyr, og om å yte bistand til saue-, storfe-, og geitebøndene, spesielt som økonomisk erstatning for tap til rovdyr, bruk av vokterhunder – store hunder kjent som «patous», i hovedsak Berger des Pyrénée hunderase (inkl. hundeopplæring), tilskudd for gjerder, og tilbud om gjeterhjelp (mobile gjetere) og provisoriske sommerhytter på fjellet.

Sammenligne internasjonal praksis

Besøk på arkitekthøyskole i Grenoble (ENSAG), med representanter fra Atelier d’Architecture en Montagne og CAUE Isère (foto: NIKU)

PARKAS studieturen til Frankrike var vellykket, og utbyttet ble stort. Ytterlig analysen av intervjuer med aktører fra forskjellige interessegrupper i Frankrike (fra stats- og regionalnivå til kommuner, ranger, grunneiere og gründere, samt forskere på universitet og høyskole) vil lage et godt grunnlag til å videre sammenligne forvaltningssystemer i store naturvernområder i hele Europa.

 

Dette kan på sikt munne ut i nye forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid om verneområder.

 

Sluttnotater:

[i] Peter og ulven (Opus 67) er et symfonisk dikt for barn, komponert av Sergej Prokofjev i 1936.

[ii] Til orientering, er ulven foreløpig ikke et kjent tema i Auvergne.

[iii] For debatt i Skandinavia, se: Figari, Helene & Skogen, Ketil. 2011. “Social representations of the wolf”. Acta Sociologica 54(4): 317-332. DOI: 10.1177/0001699311422090

[iv] For norsk debatt, se: Krange, Olve. «Hva skal vi med ulv egentlig?» Rovdyrbloggen, 31. august 2018, https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hva-skal-vi-med-ulv-egentlig/1229597 .

Hvordan forvalte kultur- og naturarven på Hardangervidda?

Hvordan mener de som bor og lever tett på Hardangervidda at nasjonalparken best forvaltes? En gruppe forskere fra prosjektet PARKAS har nylig vært i Uvdal og Jønndalen for å spørre lokalbefolkningen om nettopp det.

Uvdal og Jønndalen i nordøstre ytterkant av Hardangervidda har et unikt kulturlandskap preget av en over tusenårig historie med landbruk, utmarksbruk, gårds- og seterdrift. For prosjektleder Véronique Karine Simon fra NIKU er det viktig at det er meningene til de som lever og bor i nasjonalparkområdet høres når beslutninger om området tas.

– Personene som bor i og bruker disse områdene daglig, har ofte en annen forståelse enn forvaltende myndigheter av hva de viktigste lokale verdiene er. Skal innbyggerne ha tillit til forvaltningen, må de også oppleve å bli hørt.

 

Kulturarv og naturdrift tett sammenkoblet

Nore og Uvdal kommune hjalp forskerne med å komme i kontakt med folk i Uvdal og Jønndalen med ulike yrker og interesser, alle personer med tilknytning og kjennskap til området. Gjennom samtalene kom det tydelig fram hvordan natur- og landskapsvern er tett sammenvevd med kultur- og driftshistorie.

– For mange av de vi snakket med har nesten alt i naturen en funksjon, og lokalbefolkningen sitter på detaljkunnskap om nasjonalparken. Kulturarven og tradisjonene lokalt er i stor grad knyttet til forvaltning av landskapet. 

Simon mener at denne kunnskapen er en nøkkel til å sikre det biologiske mangfoldet og en bærekraftig bruk av naturen for framtida.

– Tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen hjelper oss i å sikre naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

Ønsker å skape grunnlag for ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning

NIKU er nå inne i andre år av forskningsprosjektet PARKAS, som handler om å skape forståelse og tillit mellom mellom offentlig forvaltning av naturvernområder og beboere i nærliggende samfunn. Et av prosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning, med bærekraftig drift og ivaretakelse av kulturarv som idealer.

I løpet av vinteren 2019-2020 planlegger forskergruppa å ta turen tilbake til Jønndalen og Uvdal for flere intervjuer og innspill. De skal også se på resultatene her fra i sammenheng med innspill fra beboere nær den andre nasjonalparken forskningsprosjektet tar for seg; Svartisen.

 

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

 

Dr. Véronique Karine Simon

Prosjektleder Véronique Karine Simon.
Simon er arkitekt og forsker, og ansatt i NIKUS avdeling for kulturarv og samfunn.


PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition) er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert over fire år (2018-2021) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. PARKAS er ledet av NIKU med forskere fra NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, samt en gruppe forskere fra flere europeiske land.

 

Kulturarvsforskere skal besøke Nore og Uvdal

Fra 16. august til 25. august vil forskere fra norske forskningsinstitutter NIKU, NIBIO og NINA besøke Jønndalen og spørre beboerne om deres oppfatning av natur- og kulturforvaltningen i den østlige delen av Hardangervidda.

De fem besøkende forskerne jobber med et stort forskningsprosjekt som heter «PARKAS» ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU, 2018-2021) og som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Prosjektet handler om forvaltning av nasjonalparker og skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at vi tar hensyn til alles interesser i forvaltningen av verneområder hvis vi vil kunne legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av disse regionene, samt beskytte natur- og kulturarven som en helhet, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Ved hjelp av Nore og Uvdal kommune er noen beboere allerede kontaktet på bakgrunn av yrkesrelaterte aktiviteter, friluftslivsinteresser, tilknytning og kjennskap til området, gårdshistorien, osv. Samtaler mellom beboere og forskere skal bidra til å bedre forstå hva som står viktigst for dem angående Hardangervidda og nasjonalparken.

– Deltakere i undersøkelsen vil hjelpe oss og designe løsninger som sikrer naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon. Vi gleder oss til å treffe innbyggere i Nore og Uvdal.

 

Besøkende forskere:

Véronique K. Simon (NIKU, arkitekt/landskapsarkitekt), veronique.simon@niku.no

Bolette Bele (NIBIO, vegetasjonsøkolog), bolette.bele@nibio.no

Bjørn Egil Flø (NIBIO, sosiolog), bjorn.flo@nibio.no

Knut Fageraas (NINA, etnolog), knut.fageraas@nina.onmicrosoft.com

Nils Aage Hafsal (NIKU, sivilingeniør i geomatikk), nils.aage.hafsal@niku.no

 

Mer om PARKAS finner du på: https://parkas.niku.no/

© 2022 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑