PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Author: Véronique Simon (page 1 of 2)

PARKAS sluttseminar, 1.-2. juni 2022

«Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition»

NIKU og PARKAS samarbeidspartnere inviterer til et todagers sluttseminar for forskerprosjektet PARKAS. Forskergruppen skal adressere hvordan bedre samfunnstillit til miljøvernpolitikk og -forvaltning i nasjonalparker er grunnleggende for å oppnå bærekraftsmål.

PARKAS er et tverrfaglig prosjekt finansiert over fire år (2018-2022) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. Avslutningsseminaret vil foregå 1. og 2. juni, og man kan delta både på nett og fysisk på Thon Hotel Opera i Oslo.

Seminaret er åpent for alle. Temaet er spesielt relevant for de med interesse for forvaltnings- og bevaringsspørsmål i nasjonalparker og som jobber direkte med problemstillingen.

Seminaret foregår på engelsk. Programmet finner du nederst i artikkelen.

Hvis du ønsker å delta på nettet eller møte opp på Thon Hotel Opera i Oslo, ta gjerne kontakt med Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no (forsker ved NIKU og prosjektleder for PARKAS).

 

Hardangervidda: Folk og dyr formet landskapet på Hardangervidda. Illustrasjon: Véronique K. Simon Nielsen.
Dr. Véronique Karine Simon
Véronique K. Simon Nielsen er prosjektleder for PARKAS-prosjektet og kontaktperson for seminaret.

Samfunnets tillit til forvaltningen er viktig for å oppnå bærekraftsmål

Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Den tverrfaglige forskergruppen har sett nærmere på forholdet mellom natur- og kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder i nasjonalparker. Hvordan kan disse forvaltes på en mer helhetlig måte som bidrar til å oppnå øvrige politiske mål om naturvern og et bærekraftig samfunn?

Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er en avgjørende faktor for å bedre bevare kultur- og naturarven vår.

PARKAS Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som eksempel

Med nasjonalparkene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som studieområder har forskerne undersøkt forvaltningssituasjonen i Norge. Ved å se på mulighetene og utfordringene i vernede landskap, har PARKAS’ ambisjon vært å beskytte de samtlige verdiene i nasjonalparker.

Forskerne har prøvd å finne bedre måter å sikre disse områdene på som miljøressurs for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og kulturhistoriske verdier. Å inkludere samfunnet tidlig i beslutningsprosess og forvaltning er av fundamental betydning for å oppnå disse målene.

 

Studieområde 1Hardangervidda. Foto: Véronique K. Simon Nielsen.
Studieområde 2Saltfjellet-Svartisen. Foto: Inge Ingvaldsen.

Forbedret integrasjon av kulturarven

I PARKAS’ sluttseminar vil forskerne dele resultatene sine og prøve å svare på prosjektets hovedspørsmål: Kan vi forbedre integrasjon av kulturarven innenfor de rammene som dominerer dagens nasjonalparkforvaltning? Kan vi ta bedre hensyn til både natur- og kulturarven vår? Kan dette bidra til fremtidig samfunnsøkonomisk utvikling samtidig som det oppnår FNs bærekraftsmål?

Temaene som blir diskutert i seminaret er bl.a.: naturvern, kulturarv og forvaltning, historisk og dagens miljøvernpolitikk, tillit, landskap, identitet og samfunnsperspektiver, vern og bærekraftig utvikling, turisme, og teknologisk innovasjon.

Velkommen til PARKAS seminaret!

Program

Endringer kan forekomme.

WEDNESDAY 1st JUNE

11:00-11:30    Registration at Thon Hotel Opera (30min). Address: Dronning Eufemias gate 4, Oslo. Room: Rigoletto (changes can be expected)

11:30-12:30   Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

12.30-12.35   Welcome (5min)

12:35-12:45   PARKAS goals and challenges (10min) Véronique K. Simon Nielsen – PARKAS research project 2018-2022

12:45-13:05   Heritage policy, WP2 (20min). Torgrim S. Guttormsen – The Concept of Heritage in Norwegian National Parks – a historiographical perspective

13:05-13:20    Break (15min)

13:20-13:40   Historical perspectives – The Sámi’s cultural heritage (20min). Jukka Nyyssönen – The frames employed by the Sámi of the nature protection areas in historical perspective – Histories of environmental peace in Inari

13:40-14:00   Case area management evaluation, WP3 (20min). Frode Sundnes and Marianne Karlsson – The place of cultural heritage in national park management. Experiences from Saltfjellet-Svartisen and Hardangervidda

14:00-14:15    Break (15min)

13:20-13:40  Questions and Comments (15min)

14:30-15:00  Discussions and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

15:00-17:00  Freetime (120min). Mingling. Continue the conversations. Check out the surroundings.

17.00               Dinner. Restaurant in Oslo (TBD). Dietary needs will be met.

 

THURSDAY 2nd JUNE

9:25                  Welcome

9:30-9:50      Participatory activities, WP7 (20min). Aase Kristine Lundberg and Camilla Risvoll – Situated legitimacy: Examining different dimensions of legitimacy in participatory approaches in Norwegian conservation management

9:50-10:10    Examining local demands, WP5 (20min). Bjørn Egil Flø – The origins of the mistrust

10:10-10:25   Break (15min)

10:25-10:45   Landscape analysis, WP4 (20min). Bolette Bele and Véronique Simon Nielsen – Integrated values: Cultural and natural heritage synergies in environmental and nature protection

10:45-11:00    Questions and Comments (15min)

11:00-11:30    Discussion and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

11:30-11:45    Break (15min)

11:45-12:05    Landscape protection and use, WP8 (20min). Anne-Cathrine Flyen – Use of the natural and cultural landscape – does it cause wear and tear or degradation or a living landscape?

12:05-12:25    GIS-based management tools development, WP6 (20min pre-recorded). Knut Fageraas and Nils Aage Hafsal – Mapping of local knowledge about natural and cultural heritage in Jønndalen and Tøddøldalen: Can it be useful as a management tool?

12:25-12:40    Questions and Comments (15min)

12:40-13:00    Discussion and evaluation (20min). Lead: PARKAS international research group

13:00-14:00    Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

14:00-14:30    Future of PARKAS and summaries (30min). Lead: PARKAS international research group

14:30               Farewell. Mingling. Continue the conversations. Farewells.

 

Kontakt: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no
Lenker: https://parkas.niku.no/ og https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

PARKAS siste forskerseminar

PARKAS sluttseminar er nær!

Program: PARKAS end seminar, 1-2 June 2022

Hold av dato 1.-2. juni 2022

Arrangementstype: seminar – Sted: digitalt og Oslo (Thon Hotel Opera)

Tema: «Bygge tillit til miljøpolitikk som katalysator for en grønn omstilling».

I PARKAS’ sluttseminar skal forskerne dele resultatene sine og prøve å svare prosjektets hovedmål om en forbedret integrasjon av kulturarven innenfor de rammene som dominerer forvaltningen av nasjonalparker (med hensyn til bl.a. natur- og kulturbevaring samt samfunnsøkonomisk aktivitet).

Ny informasjon om programmet kommer snart. Arrangementet avholdes i Oslo og skal også strømmes.

Vi ser fram til å se deg på seminaret!

Kontakt: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no 
Lenker: https://parkas.niku.no/ og https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

Announcing PARKAS final seminar!

Program: PARKAS end seminar, 1-2 June 2022

Save the date: 1-2. June 2022

Event type: seminar – Venue: digital and Oslo (Thon Hotel Opera)

Theme: «Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition».

In PARKAS ‘final seminar, our researchers will share their results as regards to project’s main goal on an improved integration of the cultural heritage within the framework of national parks management (with regard to nature and cultural conservation and socio-economic activity, among others).

New information about the program coming soon. The event will be hold in Oslo and will also be streamed.

We look forward to seeing you at the seminar!

Contact: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no 
Links: https://parkas.niku.no/ and https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

PARKAS’ prosjektperioden er utvidet til 2022!

English version here.

Forskningsrådet har godkjent  en utvidelse av prosjektperioden fra 2021 til 2022.

Forskergruppen jobber nå med å fullføre dataanalysen og er godt i gang med å skrive artikler og rapporter basert på resultater fra datainnsamlingen i Hardangervidda nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (med omliggende bygder og landskapsvernområder) gjennom de 3 årene.
Tilbakemeldinger som vi fikk fra fjellbygdene i Workshops (jfr. Kulturkvelder 2021), samt resultatet av fagdiskusjoner i Midtveiseminaret juni 2021, brukes aktivt i det nåværende skrivearbeidet.

Neste år skal vi organisere et Sluttseminar med presentasjon av funnene våre på tvers av PARKAS’ hovedtema.

Hvorfor skal vi lytte til folk?

Invitasjon til parkas-seminar, 3.-4. juni 2021

Format: digital
Hovedspråk: engelsk
Programmet er tilgjengelig her.

Tema «Future parks: why should we listen to people?»

Målet med seminaret er å presentere nåværende resultater og diskutere i plenum hvordan nasjonalparken best forvaltes for fremtiden. Overordnede temaer vil omfatte tillit, styringssystemer, engasjement og deltakelse, natur-kultur samspill, friluftsliv, etnisitet og identitet, interessemotsetninger, teknologisk innovasjon, samt mulige løsninger for fremtiden.

Vi inviterer dere til diskusjon omkring disse temaene og ønsker å reflektere i felleskap over nasjonalparks ønskelige fremtid(er).

PARKAS-prosjektet er delt inn i flere arbeidspakker som undersøker disse temaspørsmål på ulike måter. Alle arbeidspakkene vil være representert på seminaret. Vi, forskergruppen og eksterne partnere, skal formidle våre resultater og funn til dere med korte foredrag på engelsk. Presentasjonene skal gi et innblikk i PARKAS’ helhetlig forskningsaktivitet, basert på pågående analyse- og skriveprosess som skal munne ut i vitenskapelige artikler.

På grunn av den generelle pandemisituasjonen vil midtveisseminaret være heldigitalt og kan følges via Microsoft-Teams. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller dere ønsker å få lenken til seminaret.

Vi gleder oss! 😊

Kontaktperson: prosjektleder Véronique Karine Simon Nielsen

Digitale kulturkvelder i Nore og Uvdal

To heldigitale arrangementer som svarte til forventningene.

Forskere trenger kunnskap og innspill fra lokalbefolkningen for å forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Kunnskap og tillit er nøkkelen til god forvaltning av vidda. I forskningsprosjektet Parkas ønsker vi å bygge tillit mellom lokalbefolkning ved Hardangervidda og forvaltningen.

I januar og februar inviterte vi de lokale innbyggere i Nore- og Uvdal til to kulturkvelder 28. januar 2021 og 25. februar 2021. Vi ønsket å spørre fjellbygdene om hvordan de som bor og lever tett på Hardangervidda mener at nasjonalparken best forvaltes. Målet vårt med kulturkveldene var å dele det vi har kommet frem til i prosjektet og kvalitetssjekke at bildet vi har trukket er sant.

Våre forventninger til kulturkveldene ble  mer enn oppfylt i to vellykkede kulturkvelder!

Program: Digital workshop og dialog med innbyggerne i studieområde ved Hardangervidda, Nore og Uvdal. Kveldene ble organisert i samarbeid med Nore og Uvdal Bygdetun og kommunen. Det ble avholdt fire presentasjoner av foreløpige resultater etter arbeidet vårt i 2019 og 2020 (intervjuer, feltarbeid, litteraturarbeid, mm.). Presentasjonene ble etterfulgt av en åpen diskusjon med innbyggerne, med utdeling av erfaringer og tilbakespill på våre tolkninger.

28. januar 2021:  Utmarksforvaltning og Naturarv og kulturarv synergier.

  • Bolette Bele (NIBIO) og Véronique K. Simon (NIKU) «Bygdefolkets spor i landskapet – sammenvevd naturarv og kulturarv i Jønndalen og Tøddøldalen».
  • Bjørn Egil Flø (NIBIO) «Sår gror seint – ein refleksjon om korleis fortida pregar den notidige utmarksforvaltinga»

25. februar 2021: Slitasjespor i fjellet og Kartfesting av lokal kunnskap.

  • Knut Fageraas (NINA) og Nils Aage Hafsal (NIKU) «Kartfesting av lokal kunnskap om natur- og kulturarv i Jønndalen og Tøddøldalen: Kan det være nyttig som forvaltningsverktøy?»
  • Anne-Cathrine Flyen (NIKU) «Slitasjespor i fjellet: Hvor mye kan vi tåle og hvordan kan vi hindre slitasje og fortsatt ønske velkommen til bruk av fjellet?»

Her finner du programmet for begge kulturkveldene

Se også:

Kulturkvelder med fjellbygdene!

NYTT ARRANGEMENT SNART: 25. februar 2021!

Digitale kulturkvelder i Nore og Uvdal

I forskningsprosjektet Parkas ønsker vi å bygge tillit mellom lokalbefolkning i fjellbygdene ved Hardangervidda og forvaltningen.

Program: Digital workshop og dialog med innbyggerne i studieområde ved Hardangervidda, Nore og Uvdal. Kvelden er organisert i samarbeid med Bygdetunet og Nore og Uvdal kommune . Det innebærer flere presentasjoner av nåværende resultater etter arbeidet vårt i 2019 og 2020 (intervjuer, feltarbeid mm.). Presentasjonene etterfølges av en diskusjon med innbyggerne, utdeling av erfaringer og tilbakespill på våre foreløpige tolkninger.

Her finner du fullstendig program for kulturkvelden 25. februar 2021

Se også Siste nytt om forskningen:  «Vil bygge tillit mellom lokalbefolkning ved Hardangervidda og forvaltningen«, skrevet av Jorid Martinsen (NIKUs Kommunikasjonsrådgiver).

 

Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap

   To download a full copy of the article in English, click here: Martinsen Simon Bele (2020-media) Grazing animals and people transformed Hardangervidda into an open landscape

   Pour télécharger une copie de cet article en français, cliquez ici: Martinsen Simon Bele (2020 journal) Les troupeaux et les hommes ont fait du Hardangervidda un paysage ouvert

 

Jorid Martinsen Kommunikasjonsrådgiver

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Publisert på forskning.no, mandag 06. april 2020 – 04:30

Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet.

Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.

De to forskerne intervjuet folk som bor i utkanten av nordøstre del av Hardangervidda. Hva tenker de om forvaltningen av et område med så mange nasjonale føringer på bruk?

Vi har studert lokal kulturarv, landskap og naturmangfold i området rundt Store Nordmannsslepen. Og vi har intervjuet de som bruker området til daglig, forteller Simon.

Store Nordmannslepen går fra Eidfjord og Ullensvang til Numedal og Kongsberg. Nordmannsslepene er en samlebetegnelse på fem av de gamle ferdselsveiene over vidda.

Mennesker på vidda i 9500 år

Da Hardangervidda ble isfri etter siste istid, tok det ikke mange hundre år før mennesker fulgte etter villrein og andre byttedyr opp på vidda.

Nasjonalparken er slett ikke uberørt av menneskehånd, heller tvert om.

Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier forskeren Véronique Karine Simon.

Arkeologiske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller om ferdsel og jakt på vidda. Fra jernalderen og fram til slutten av middelalderen forgikk det også omfattende jernutvinning på Hardangervidda. Jern fant de fant rikelig av i myrene. Seterdrift og handel blomstret.

De første årtusenene etter istiden hadde Hardangervidda mange tette skogsområder. Furustammer og stubber er spor etter disse skogene i dag, helt opp til 1250 meter over havet. Skogene forsvant gradvis da temperaturen sank i de høyereliggende områdene, men også på grunn av beite, ferdsel og ikke minst fordi trærne ble brukt til brensel. Folk trengte ved til jernutvinningen og til å lage ost på setrene.

Det åpne landskapet som mange forbinder med Hardangervidda er dermed også et resultat av menneskelig aktivitet, ikke kun klimaendringer, forteller Simon.

Helt fram til andre verdenskrig var Hardangervidda en viktig ferdselsåre mellom østland og vestland. Vidda var også en møteplass for handel.

Flere av dagens turstier var opprinnelig veier, brukt til handel, beitedrift og pilgrimsferd. Hardangervidda har også hatt flere markedsplasser. De var lenge samlingssteder for folk fra alle sider av fjellet, legger Simon til.

Bare én seter med melkeproduksjon igjen

En vesentlig del av folks aktivitet på vidda handlet om husdyr og beite. De første sporene etter dette kan føres helt tilbake til overgangen mellom eldre og yngre steinalder, cirka 3500 f.Kr.

Seterbruket er muligens like gammelt som de første bosetningene i området, men har variert i takt med folketallet og behovet for sommerbeiter. De eldste setrene lå nærmest gårdene, men utover 1600-tallet ble det også anlagt støler inne på selve vidda.

Selv om seterbruket nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet, er det flere bønder som holdt tradisjonen i hevd til utpå 1970-tallet, sier Simon.

I dag er det kun én seter med melkeproduksjon i drift i området, og det er i hovedsak sau på beite i fjellet.

Dyrenes beite og folks rydding av skog gjennom lang tid, har hatt stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Husdyrene sprer frø på vidda

Husdyrene er en viktig økologisk faktor i dette landskapet. Beitingen, husdyrtråkket og naturlig tilført husdyrgjødsel har gitt kulturavhengige planter, insekter og andre organismer gode leveforhold, forteller Bolette Bele.

Det at husdyrene flyttet seg mellom gårdene og setrene, og videre oppover til beitene i fjellet, førte til spredning av frø langs leder og stier.

Vi finner mange av disse plantene igjen, blant annet langs Store Normannsslepa. De forteller oss hvordan dyr og planter henger tett sammen, sier Bele.

At beitebruken opprettholdes er derfor viktig om vi ønsker å ta vare på landskapet og det biologiske mangfoldet vidda har i dag, mener forskerne.

Bruk av utmarka holder kulturarven i live

Seterdrift og bruk av utmarka handler ikke bare om biologi. Dette er også en levende kulturarv som kun kan tas vare på av de bøndene som fortsatt bruker utmarka.

Véronique Karine Simon minner om at kulturarven på vidda ikke bare handler om fysiske kulturminner. Det er like mye immateriell kulturarv, som praktisk kunnskap, bruk og lange tradisjoner.

Seterdrift vitner ennå om en rik og sammensatt sosial struktur, basert på en bærekraftig bruk av naturressurser, sier Simon videre.

Landskapet endrer seg når ingen dyr beiter

Antall setre i drift har gått sterk tilbake. Den tradisjonelle og allsidige bruken av utmarka er så å si borte.

Forskerne intervjuet folk som forteller at landskapet har endret seg drastisk, og at mye av kulturlandskapet nå har grodd igjen.

En konsekvens av mindre beite er at skoggrensa nå beveger seg oppover. Den delen som faktisk er åpen vidde, blir mindre.

Ønsker vi å bevare kulturlandskapet vårt, med sine kulturminner og biologiske mangfold, er vi avhengig av at lokale bønder kan bruke beiteressursene på vidda, sier Bele. – Slik kan turistene fortsatt få oppleve et åpent landskap.

Skjønner ikke at det er lov å kjøre traktor på vidda

Det er fortsatt bønder som har dyr på Hardangervidda om sommeren.

Men de kan bli møtt av turister som har vanskelig for å forstå at det skal være lov å kjøre med traktor i vernet natur, forteller Simon.

Hvilke områder bøndene får bruke på hvilke vilkår, er strengt regulert innenfor Nasjonalparken. Det er utfordring når naturvern gjør dyrehold umulig.

Det er nettopp her forståelsen for at dyrehold er en integrert del av Hardangerviddas natur- og kulturarv burde komme inn. Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier Simon.

De som bor i området blir ikke hørt

Et av forskningsprosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en helhetlig miljøpolitikk og kulturarvforvaltning. Idealene er bærekraftig bruk og ivaretakelse av kulturarven.

For å få til det må lokalbefolkninga i større grad bli involvert i politiske prosesser rundt utviklingen av området, mener forskerne.

Sånn det fungerer i dag blir beslutningene ofte tatt før befolkningen og kommunene lokalt får komme til orde. Da blir ikke den kunnskapen lokalbefolkninga har om driften og bruken av området tatt hensyn til.

Resultatet er lite tillit til sentrale myndigheter, etater og forskere, men også at vi mister en mulighet til å utvikle bedre måter å bevare ressursene våre og sikre kulturarven og naturarven vår, sier Véronique Karine Simon.

PARKAS VAR I FRANKRIKE I 2019!

Last opp pdf.fil på norsk HER: PARKAS studietur 2019 Auvergne Rhône-Alpes – foreløpig rapport-NO
 Pour télécharger le dossier en francais, cliquez ICI: PARKAS voyage d’étude Auvergne Rhône-Alpes – rapport préliminaire FR

 

PARKAS forskergruppen var i Frankrike i høst for å lære av deres erfaringer med forvaltning av store verneområder.

Norge og Frankrike bruker både like og ulike modeller og metoder i forvaltningen av sine store verneområder. Hovedmålet med studieturen var å forstå hvordan forvaltningen gjøres i nasjonale og regionale parker i Frankrike og sammenligne norske og franske forvaltningssystemer.

PARKAS besøkte regionen Auvergne Rhône-Alpes, i perioden 14.-18. oktober 2019.

nasjonal- og regionalparker i vid forstand

For å oppnå et høyt kunnskapsutbytte og stor grad av innsikt i ulike problemstillinger, valgte PARKAS-gruppen å besøke to områder. Halv parten av forskergruppen ble sendt til Auvergne (vulkanområde i sentral Frankrike), mens den andre halvdelen dro til Alpene (høyfjellsområde i Sør-Øst Frankrike langs grensen mot Italia og Sveits).

PARKAS forskergruppen i Lyon, Frankrike, på studietur siste dag (foto: NIKU). f.v. Nils Aage Hafsal (NIKU), Bolette Bele (NIBIO), Marianne Karlsson (NIVA), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Knut Fageraas (NINA).

  • Gruppe 1 (Auvergne): Knut Fageraas (NINA), Nils Aage Hafsal (NIKU) og Marianne Karlsson (NIVA). Yves Michelin (PARKAS’ internasjonal partner, VetAgro Sup) var guide og tolk.
  • Gruppe 2 (Alpene): Bolette Bele (NIBIO), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Véronique K. Simon Nielsen (NIKU). Véronique var guide og tolk.

 

I Auvergne lærte forskergruppen om den franske regionalparks forvaltningsmodell (i.e. Volcans d’Auvergne regionalpark).
I Alpene lærte forskergruppen om den franske nasjonalparks forvaltningsmodell (i.e. Écrins nasjonalpark). Siste dag, 18. oktober ble de to gruppene gjenforent i Lyon, i et fellesmøte på direktoratet for miljø, plan og bolig (DREAL, regionalt kontor).

Kart av Frankrike som viser region Auvergne Rhône-Alpes (wikipedia).

PARKAS kom i møtet med mange aktører i regionen. Representanter i nasjonal- og regionalparker, i forvaltningen (DREAL, CAUE, conseil départemental), og i universitetsmiljøet (ENSAG, VetAgro Sup) ble intervjuet. PARKAS fikk da en helhetlig forståelse av hvordan forvaltningen fungerer, både når det gjelder styring og praksis, og hva det innebærer for nabokommunene og for innbyggere. Bønder, gjetere og produsenter i regionen, som jobber med (eller i) parkene, var også intervjuet. Dette bidro til en dyp innsikt om omgivelsene, praktiske handlinger og dagligdagse hendinger knyttet til verneområdene.

Fortellinger  om samfunnet og naturvern

I åpne samtaler og flere gående kvalitative intervjuer, skapte PARKAS rom for spennende fortolkninger av situasjonen og personlige fortellinger.

Tur-intervju på vei til beite med geiteflokken i Le Désert-en-Valjouffrey (foto: NIKU).

I en tidlig fortolkning av datamaterialet, virker det som om fjellbygdene i Frankrike har mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Lokale meninger om forvaltningspolitikk, identitet og tilhørighet viser stridende tendenser. Avhengig av situasjonen parter befinner seg i på et bestemt sted til en bestemt tid, er forskjell på argumenter og vurderinger om vernepolitikken, og måten verneområder er forvaltet, svært stor. Spesielt i nasjonalparksammenheng, ser det ut som noen bønder opplever å ikke bli forstått og tatt hensyn til i forvaltningen. I tillegg virker forvaltningsdokumenter utilgjengelig og fjern for de fleste.

Til tross for tydelig konflikter, viser forvaltningsmyndigheter en vilje til å legge opp til mer demokrati og åpen dialog i forvaltningen. Nasjonalparker i Frankrike er opprettet på statens initiativ, men er bearbeidet i konsultasjonen med kommuner og aktører i territoriet; de gjennomgår jevne revisjoner og vurderinger. Regionalparker er ofte opprettet på lokalt initiativ, og kommuner og de offentlige institusjonene for interkommunalt samarbeid bearbeider en avtale som revideres også jevnlig.

Det ser ut som mye arbeid er også gjort av nasjonal- og regionalparks voktere (på fransk «gardes», på engelsk «rangers») for å øke formidling til (og med) innbyggere og forsterke den generelle kunnskapen om natur og vern; det tilbys spesialisert opplæring og kurs til innbyggere (bl.a. botanikk, geologi, mm.).

Allikevel virker bruk- og verneproblematikken som de er nokså parallelle saker.

Restaureringen av vannmølle les Ségoins pågår i La Chalp en Valjouffrey, i Alpene (prosjekt fra Association pour la valorisation du Valjouffrey «Mémoire Battante»). Prosjektet er finansiert av nasjonalpark midler (foto: NIKU).

Angående kulturarven, opplevde PARKAS det samme engasjementet blant de lokale bøndene i Frankrike som vi gjør i Norge. Folk er opptatt av å ta vare på kulturarven, de brenner for å ta vare på tradisjonene sine og utnytte de lokale ressursene. I Frankrike er ikke kulturminner nevnt som et separat tema, verken i regionalparker eller i nasjonalparker; det virker som om det er en mer integrert del av forvaltningen av verneområder enn det som vi opplever i Norge.

… «Peter og ulven»[i]

I de franske Alpene er rovdyr, og særlig ulven, ofte diskutert; de siste årene har ulvepolitikken blitt et tema som engasjerer og splitter folk[ii]. Mange har ulike relasjoner til og perspektiver på naturen, naturens bruk og ulvens plass. Fordelte forståelser og meninger om hva som er mest hensiktsmessig å gjøre kom frem i intervjuene, som tyder på at konfliktene forankres i hvordan man ser på naturen der ulven lever[iii]. Debatten har en tendens å være polarisert mellom nærings- og verneinteresser, mellom villmark og utmark (altså mellom vernet naturområde og produksjonslandskap), og dermed, mellom økosentriske og antroposentriske verdier[iv].

De ulike virkelighetskonstruksjonene virker på mange måter også nært knyttet til et sterkt mistro mot makt. Bønder føler seg sårbare og – noen – klandrer staten for manglende åpenhet og for å krenke deres bruksrettigheter.

Høyfjellbygdene i Alpene står ved et veiskille, med mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Det ser ut som om beitebruken og driftsmåtene er i rask endring, særlig på grunn av den økende faren for ulveangrep mot beitedyr i utmark og fjell. DREAL og parkene samarbeider om å forebygge at fjellet tømmes for beitedyr, og om å yte bistand til saue-, storfe-, og geitebøndene, spesielt som økonomisk erstatning for tap til rovdyr, bruk av vokterhunder – store hunder kjent som «patous», i hovedsak Berger des Pyrénée hunderase (inkl. hundeopplæring), tilskudd for gjerder, og tilbud om gjeterhjelp (mobile gjetere) og provisoriske sommerhytter på fjellet.

Sammenligne internasjonal praksis

Besøk på arkitekthøyskole i Grenoble (ENSAG), med representanter fra Atelier d’Architecture en Montagne og CAUE Isère (foto: NIKU)

PARKAS studieturen til Frankrike var vellykket, og utbyttet ble stort. Ytterlig analysen av intervjuer med aktører fra forskjellige interessegrupper i Frankrike (fra stats- og regionalnivå til kommuner, ranger, grunneiere og gründere, samt forskere på universitet og høyskole) vil lage et godt grunnlag til å videre sammenligne forvaltningssystemer i store naturvernområder i hele Europa.

 

Dette kan på sikt munne ut i nye forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid om verneområder.

 

Sluttnotater:

[i] Peter og ulven (Opus 67) er et symfonisk dikt for barn, komponert av Sergej Prokofjev i 1936.

[ii] Til orientering, er ulven foreløpig ikke et kjent tema i Auvergne.

[iii] For debatt i Skandinavia, se: Figari, Helene & Skogen, Ketil. 2011. “Social representations of the wolf”. Acta Sociologica 54(4): 317-332. DOI: 10.1177/0001699311422090

[iv] For norsk debatt, se: Krange, Olve. «Hva skal vi med ulv egentlig?» Rovdyrbloggen, 31. august 2018, https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hva-skal-vi-med-ulv-egentlig/1229597 .

Hvordan forvalte kultur- og naturarven på Hardangervidda?

Hvordan mener de som bor og lever tett på Hardangervidda at nasjonalparken best forvaltes? En gruppe forskere fra prosjektet PARKAS har nylig vært i Uvdal og Jønndalen for å spørre lokalbefolkningen om nettopp det.

Uvdal og Jønndalen i nordøstre ytterkant av Hardangervidda har et unikt kulturlandskap preget av en over tusenårig historie med landbruk, utmarksbruk, gårds- og seterdrift. For prosjektleder Véronique Karine Simon fra NIKU er det viktig at det er meningene til de som lever og bor i nasjonalparkområdet høres når beslutninger om området tas.

– Personene som bor i og bruker disse områdene daglig, har ofte en annen forståelse enn forvaltende myndigheter av hva de viktigste lokale verdiene er. Skal innbyggerne ha tillit til forvaltningen, må de også oppleve å bli hørt.

 

Kulturarv og naturdrift tett sammenkoblet

Nore og Uvdal kommune hjalp forskerne med å komme i kontakt med folk i Uvdal og Jønndalen med ulike yrker og interesser, alle personer med tilknytning og kjennskap til området. Gjennom samtalene kom det tydelig fram hvordan natur- og landskapsvern er tett sammenvevd med kultur- og driftshistorie.

– For mange av de vi snakket med har nesten alt i naturen en funksjon, og lokalbefolkningen sitter på detaljkunnskap om nasjonalparken. Kulturarven og tradisjonene lokalt er i stor grad knyttet til forvaltning av landskapet. 

Simon mener at denne kunnskapen er en nøkkel til å sikre det biologiske mangfoldet og en bærekraftig bruk av naturen for framtida.

– Tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen hjelper oss i å sikre naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

Ønsker å skape grunnlag for ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning

NIKU er nå inne i andre år av forskningsprosjektet PARKAS, som handler om å skape forståelse og tillit mellom mellom offentlig forvaltning av naturvernområder og beboere i nærliggende samfunn. Et av prosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning, med bærekraftig drift og ivaretakelse av kulturarv som idealer.

I løpet av vinteren 2019-2020 planlegger forskergruppa å ta turen tilbake til Jønndalen og Uvdal for flere intervjuer og innspill. De skal også se på resultatene her fra i sammenheng med innspill fra beboere nær den andre nasjonalparken forskningsprosjektet tar for seg; Svartisen.

 

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

 

Dr. Véronique Karine Simon

Prosjektleder Véronique Karine Simon.
Simon er arkitekt og forsker, og ansatt i NIKUS avdeling for kulturarv og samfunn.


PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition) er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert over fire år (2018-2021) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. PARKAS er ledet av NIKU med forskere fra NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, samt en gruppe forskere fra flere europeiske land.

 

Kulturarvsforskere skal besøke Nore og Uvdal

Fra 16. august til 25. august vil forskere fra norske forskningsinstitutter NIKU, NIBIO og NINA besøke Jønndalen og spørre beboerne om deres oppfatning av natur- og kulturforvaltningen i den østlige delen av Hardangervidda.

De fem besøkende forskerne jobber med et stort forskningsprosjekt som heter «PARKAS» ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU, 2018-2021) og som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Prosjektet handler om forvaltning av nasjonalparker og skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at vi tar hensyn til alles interesser i forvaltningen av verneområder hvis vi vil kunne legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av disse regionene, samt beskytte natur- og kulturarven som en helhet, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Ved hjelp av Nore og Uvdal kommune er noen beboere allerede kontaktet på bakgrunn av yrkesrelaterte aktiviteter, friluftslivsinteresser, tilknytning og kjennskap til området, gårdshistorien, osv. Samtaler mellom beboere og forskere skal bidra til å bedre forstå hva som står viktigst for dem angående Hardangervidda og nasjonalparken.

– Deltakere i undersøkelsen vil hjelpe oss og designe løsninger som sikrer naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon. Vi gleder oss til å treffe innbyggere i Nore og Uvdal.

 

Besøkende forskere:

Véronique K. Simon (NIKU, arkitekt/landskapsarkitekt), veronique.simon@niku.no

Bolette Bele (NIBIO, vegetasjonsøkolog), bolette.bele@nibio.no

Bjørn Egil Flø (NIBIO, sosiolog), bjorn.flo@nibio.no

Knut Fageraas (NINA, etnolog), knut.fageraas@nina.onmicrosoft.com

Nils Aage Hafsal (NIKU, sivilingeniør i geomatikk), nils.aage.hafsal@niku.no

 

Mer om PARKAS finner du på: https://parkas.niku.no/

« Older posts

© 2022 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑