PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Category: fremhevet

PARKAS sluttseminar, 1.-2. juni 2022

«Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition»

NIKU og PARKAS samarbeidspartnere inviterer til et todagers sluttseminar for forskerprosjektet PARKAS. Forskergruppen skal adressere hvordan bedre samfunnstillit til miljøvernpolitikk og -forvaltning i nasjonalparker er grunnleggende for å oppnå bærekraftsmål.

PARKAS er et tverrfaglig prosjekt finansiert over fire år (2018-2022) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. Avslutningsseminaret vil foregå 1. og 2. juni, og man kan delta både på nett og fysisk på Thon Hotel Opera i Oslo.

Seminaret er åpent for alle. Temaet er spesielt relevant for de med interesse for forvaltnings- og bevaringsspørsmål i nasjonalparker og som jobber direkte med problemstillingen.

Seminaret foregår på engelsk. Programmet finner du nederst i artikkelen.

Hvis du ønsker å delta på nettet eller møte opp på Thon Hotel Opera i Oslo, ta gjerne kontakt med Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no (forsker ved NIKU og prosjektleder for PARKAS).

 

Hardangervidda: Folk og dyr formet landskapet på Hardangervidda. Illustrasjon: Véronique K. Simon Nielsen.
Dr. Véronique Karine Simon
Véronique K. Simon Nielsen er prosjektleder for PARKAS-prosjektet og kontaktperson for seminaret.

Samfunnets tillit til forvaltningen er viktig for å oppnå bærekraftsmål

Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Den tverrfaglige forskergruppen har sett nærmere på forholdet mellom natur- og kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder i nasjonalparker. Hvordan kan disse forvaltes på en mer helhetlig måte som bidrar til å oppnå øvrige politiske mål om naturvern og et bærekraftig samfunn?

Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er en avgjørende faktor for å bedre bevare kultur- og naturarven vår.

PARKAS Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som eksempel

Med nasjonalparkene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som studieområder har forskerne undersøkt forvaltningssituasjonen i Norge. Ved å se på mulighetene og utfordringene i vernede landskap, har PARKAS’ ambisjon vært å beskytte de samtlige verdiene i nasjonalparker.

Forskerne har prøvd å finne bedre måter å sikre disse områdene på som miljøressurs for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og kulturhistoriske verdier. Å inkludere samfunnet tidlig i beslutningsprosess og forvaltning er av fundamental betydning for å oppnå disse målene.

 

Studieområde 1Hardangervidda. Foto: Véronique K. Simon Nielsen.
Studieområde 2Saltfjellet-Svartisen. Foto: Inge Ingvaldsen.

Forbedret integrasjon av kulturarven

I PARKAS’ sluttseminar vil forskerne dele resultatene sine og prøve å svare på prosjektets hovedspørsmål: Kan vi forbedre integrasjon av kulturarven innenfor de rammene som dominerer dagens nasjonalparkforvaltning? Kan vi ta bedre hensyn til både natur- og kulturarven vår? Kan dette bidra til fremtidig samfunnsøkonomisk utvikling samtidig som det oppnår FNs bærekraftsmål?

Temaene som blir diskutert i seminaret er bl.a.: naturvern, kulturarv og forvaltning, historisk og dagens miljøvernpolitikk, tillit, landskap, identitet og samfunnsperspektiver, vern og bærekraftig utvikling, turisme, og teknologisk innovasjon.

Velkommen til PARKAS seminaret!

Program

Endringer kan forekomme.

WEDNESDAY 1st JUNE

11:00-11:30    Registration at Thon Hotel Opera (30min). Address: Dronning Eufemias gate 4, Oslo. Room: Rigoletto (changes can be expected)

11:30-12:30   Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

12.30-12.35   Welcome (5min)

12:35-12:45   PARKAS goals and challenges (10min) Véronique K. Simon Nielsen – PARKAS research project 2018-2022

12:45-13:05   Heritage policy, WP2 (20min). Torgrim S. Guttormsen – The Concept of Heritage in Norwegian National Parks – a historiographical perspective

13:05-13:20    Break (15min)

13:20-13:40   Historical perspectives – The Sámi’s cultural heritage (20min). Jukka Nyyssönen – The frames employed by the Sámi of the nature protection areas in historical perspective – Histories of environmental peace in Inari

13:40-14:00   Case area management evaluation, WP3 (20min). Frode Sundnes and Marianne Karlsson – The place of cultural heritage in national park management. Experiences from Saltfjellet-Svartisen and Hardangervidda

14:00-14:15    Break (15min)

13:20-13:40  Questions and Comments (15min)

14:30-15:00  Discussions and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

15:00-17:00  Freetime (120min). Mingling. Continue the conversations. Check out the surroundings.

17.00               Dinner. Restaurant in Oslo (TBD). Dietary needs will be met.

 

THURSDAY 2nd JUNE

9:25                  Welcome

9:30-9:50      Participatory activities, WP7 (20min). Aase Kristine Lundberg and Camilla Risvoll – Situated legitimacy: Examining different dimensions of legitimacy in participatory approaches in Norwegian conservation management

9:50-10:10    Examining local demands, WP5 (20min). Bjørn Egil Flø – The origins of the mistrust

10:10-10:25   Break (15min)

10:25-10:45   Landscape analysis, WP4 (20min). Bolette Bele and Véronique Simon Nielsen – Integrated values: Cultural and natural heritage synergies in environmental and nature protection

10:45-11:00    Questions and Comments (15min)

11:00-11:30    Discussion and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

11:30-11:45    Break (15min)

11:45-12:05    Landscape protection and use, WP8 (20min). Anne-Cathrine Flyen – Use of the natural and cultural landscape – does it cause wear and tear or degradation or a living landscape?

12:05-12:25    GIS-based management tools development, WP6 (20min pre-recorded). Knut Fageraas and Nils Aage Hafsal – Mapping of local knowledge about natural and cultural heritage in Jønndalen and Tøddøldalen: Can it be useful as a management tool?

12:25-12:40    Questions and Comments (15min)

12:40-13:00    Discussion and evaluation (20min). Lead: PARKAS international research group

13:00-14:00    Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

14:00-14:30    Future of PARKAS and summaries (30min). Lead: PARKAS international research group

14:30               Farewell. Mingling. Continue the conversations. Farewells.

 

Kontakt: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no
Lenker: https://parkas.niku.no/ og https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

PARKAS’ prosjektperioden er utvidet til 2022!

English version here.

Forskningsrådet har godkjent  en utvidelse av prosjektperioden fra 2021 til 2022.

Forskergruppen jobber nå med å fullføre dataanalysen og er godt i gang med å skrive artikler og rapporter basert på resultater fra datainnsamlingen i Hardangervidda nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (med omliggende bygder og landskapsvernområder) gjennom de 3 årene.
Tilbakemeldinger som vi fikk fra fjellbygdene i Workshops (jfr. Kulturkvelder 2021), samt resultatet av fagdiskusjoner i Midtveiseminaret juni 2021, brukes aktivt i det nåværende skrivearbeidet.

Neste år skal vi organisere et Sluttseminar med presentasjon av funnene våre på tvers av PARKAS’ hovedtema.

Kulturkvelder med fjellbygdene!

NYTT ARRANGEMENT SNART: 25. februar 2021!

Digitale kulturkvelder i Nore og Uvdal

I forskningsprosjektet Parkas ønsker vi å bygge tillit mellom lokalbefolkning i fjellbygdene ved Hardangervidda og forvaltningen.

Program: Digital workshop og dialog med innbyggerne i studieområde ved Hardangervidda, Nore og Uvdal. Kvelden er organisert i samarbeid med Bygdetunet og Nore og Uvdal kommune . Det innebærer flere presentasjoner av nåværende resultater etter arbeidet vårt i 2019 og 2020 (intervjuer, feltarbeid mm.). Presentasjonene etterfølges av en diskusjon med innbyggerne, utdeling av erfaringer og tilbakespill på våre foreløpige tolkninger.

Her finner du fullstendig program for kulturkvelden 25. februar 2021

Se også Siste nytt om forskningen:  «Vil bygge tillit mellom lokalbefolkning ved Hardangervidda og forvaltningen«, skrevet av Jorid Martinsen (NIKUs Kommunikasjonsrådgiver).

 

Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap

   To download a full copy of the article in English, click here: Martinsen Simon Bele (2020-media) Grazing animals and people transformed Hardangervidda into an open landscape

   Pour télécharger une copie de cet article en français, cliquez ici: Martinsen Simon Bele (2020 journal) Les troupeaux et les hommes ont fait du Hardangervidda un paysage ouvert

 

Jorid Martinsen Kommunikasjonsrådgiver

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Publisert på forskning.no, mandag 06. april 2020 – 04:30

Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet.

Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.

De to forskerne intervjuet folk som bor i utkanten av nordøstre del av Hardangervidda. Hva tenker de om forvaltningen av et område med så mange nasjonale føringer på bruk?

Vi har studert lokal kulturarv, landskap og naturmangfold i området rundt Store Nordmannsslepen. Og vi har intervjuet de som bruker området til daglig, forteller Simon.

Store Nordmannslepen går fra Eidfjord og Ullensvang til Numedal og Kongsberg. Nordmannsslepene er en samlebetegnelse på fem av de gamle ferdselsveiene over vidda.

Mennesker på vidda i 9500 år

Da Hardangervidda ble isfri etter siste istid, tok det ikke mange hundre år før mennesker fulgte etter villrein og andre byttedyr opp på vidda.

Nasjonalparken er slett ikke uberørt av menneskehånd, heller tvert om.

Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier forskeren Véronique Karine Simon.

Arkeologiske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller om ferdsel og jakt på vidda. Fra jernalderen og fram til slutten av middelalderen forgikk det også omfattende jernutvinning på Hardangervidda. Jern fant de fant rikelig av i myrene. Seterdrift og handel blomstret.

De første årtusenene etter istiden hadde Hardangervidda mange tette skogsområder. Furustammer og stubber er spor etter disse skogene i dag, helt opp til 1250 meter over havet. Skogene forsvant gradvis da temperaturen sank i de høyereliggende områdene, men også på grunn av beite, ferdsel og ikke minst fordi trærne ble brukt til brensel. Folk trengte ved til jernutvinningen og til å lage ost på setrene.

Det åpne landskapet som mange forbinder med Hardangervidda er dermed også et resultat av menneskelig aktivitet, ikke kun klimaendringer, forteller Simon.

Helt fram til andre verdenskrig var Hardangervidda en viktig ferdselsåre mellom østland og vestland. Vidda var også en møteplass for handel.

Flere av dagens turstier var opprinnelig veier, brukt til handel, beitedrift og pilgrimsferd. Hardangervidda har også hatt flere markedsplasser. De var lenge samlingssteder for folk fra alle sider av fjellet, legger Simon til.

Bare én seter med melkeproduksjon igjen

En vesentlig del av folks aktivitet på vidda handlet om husdyr og beite. De første sporene etter dette kan føres helt tilbake til overgangen mellom eldre og yngre steinalder, cirka 3500 f.Kr.

Seterbruket er muligens like gammelt som de første bosetningene i området, men har variert i takt med folketallet og behovet for sommerbeiter. De eldste setrene lå nærmest gårdene, men utover 1600-tallet ble det også anlagt støler inne på selve vidda.

Selv om seterbruket nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet, er det flere bønder som holdt tradisjonen i hevd til utpå 1970-tallet, sier Simon.

I dag er det kun én seter med melkeproduksjon i drift i området, og det er i hovedsak sau på beite i fjellet.

Dyrenes beite og folks rydding av skog gjennom lang tid, har hatt stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Husdyrene sprer frø på vidda

Husdyrene er en viktig økologisk faktor i dette landskapet. Beitingen, husdyrtråkket og naturlig tilført husdyrgjødsel har gitt kulturavhengige planter, insekter og andre organismer gode leveforhold, forteller Bolette Bele.

Det at husdyrene flyttet seg mellom gårdene og setrene, og videre oppover til beitene i fjellet, førte til spredning av frø langs leder og stier.

Vi finner mange av disse plantene igjen, blant annet langs Store Normannsslepa. De forteller oss hvordan dyr og planter henger tett sammen, sier Bele.

At beitebruken opprettholdes er derfor viktig om vi ønsker å ta vare på landskapet og det biologiske mangfoldet vidda har i dag, mener forskerne.

Bruk av utmarka holder kulturarven i live

Seterdrift og bruk av utmarka handler ikke bare om biologi. Dette er også en levende kulturarv som kun kan tas vare på av de bøndene som fortsatt bruker utmarka.

Véronique Karine Simon minner om at kulturarven på vidda ikke bare handler om fysiske kulturminner. Det er like mye immateriell kulturarv, som praktisk kunnskap, bruk og lange tradisjoner.

Seterdrift vitner ennå om en rik og sammensatt sosial struktur, basert på en bærekraftig bruk av naturressurser, sier Simon videre.

Landskapet endrer seg når ingen dyr beiter

Antall setre i drift har gått sterk tilbake. Den tradisjonelle og allsidige bruken av utmarka er så å si borte.

Forskerne intervjuet folk som forteller at landskapet har endret seg drastisk, og at mye av kulturlandskapet nå har grodd igjen.

En konsekvens av mindre beite er at skoggrensa nå beveger seg oppover. Den delen som faktisk er åpen vidde, blir mindre.

Ønsker vi å bevare kulturlandskapet vårt, med sine kulturminner og biologiske mangfold, er vi avhengig av at lokale bønder kan bruke beiteressursene på vidda, sier Bele. – Slik kan turistene fortsatt få oppleve et åpent landskap.

Skjønner ikke at det er lov å kjøre traktor på vidda

Det er fortsatt bønder som har dyr på Hardangervidda om sommeren.

Men de kan bli møtt av turister som har vanskelig for å forstå at det skal være lov å kjøre med traktor i vernet natur, forteller Simon.

Hvilke områder bøndene får bruke på hvilke vilkår, er strengt regulert innenfor Nasjonalparken. Det er utfordring når naturvern gjør dyrehold umulig.

Det er nettopp her forståelsen for at dyrehold er en integrert del av Hardangerviddas natur- og kulturarv burde komme inn. Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier Simon.

De som bor i området blir ikke hørt

Et av forskningsprosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en helhetlig miljøpolitikk og kulturarvforvaltning. Idealene er bærekraftig bruk og ivaretakelse av kulturarven.

For å få til det må lokalbefolkninga i større grad bli involvert i politiske prosesser rundt utviklingen av området, mener forskerne.

Sånn det fungerer i dag blir beslutningene ofte tatt før befolkningen og kommunene lokalt får komme til orde. Da blir ikke den kunnskapen lokalbefolkninga har om driften og bruken av området tatt hensyn til.

Resultatet er lite tillit til sentrale myndigheter, etater og forskere, men også at vi mister en mulighet til å utvikle bedre måter å bevare ressursene våre og sikre kulturarven og naturarven vår, sier Véronique Karine Simon.

© 2022 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑