PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Category: Nyheter

PARKAS sluttseminar, 1.-2. juni 2022

«Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition»

NIKU og PARKAS samarbeidspartnere inviterer til et todagers sluttseminar for forskerprosjektet PARKAS. Forskergruppen skal adressere hvordan bedre samfunnstillit til miljøvernpolitikk og -forvaltning i nasjonalparker er grunnleggende for å oppnå bærekraftsmål.

PARKAS er et tverrfaglig prosjekt finansiert over fire år (2018-2022) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. Avslutningsseminaret vil foregå 1. og 2. juni, og man kan delta både på nett og fysisk på Thon Hotel Opera i Oslo.

Seminaret er åpent for alle. Temaet er spesielt relevant for de med interesse for forvaltnings- og bevaringsspørsmål i nasjonalparker og som jobber direkte med problemstillingen.

Seminaret foregår på engelsk. Programmet finner du nederst i artikkelen.

Hvis du ønsker å delta på nettet eller møte opp på Thon Hotel Opera i Oslo, ta gjerne kontakt med Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no (forsker ved NIKU og prosjektleder for PARKAS).

 

Hardangervidda: Folk og dyr formet landskapet på Hardangervidda. Illustrasjon: Véronique K. Simon Nielsen.
Dr. Véronique Karine Simon
Véronique K. Simon Nielsen er prosjektleder for PARKAS-prosjektet og kontaktperson for seminaret.

Samfunnets tillit til forvaltningen er viktig for å oppnå bærekraftsmål

Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Den tverrfaglige forskergruppen har sett nærmere på forholdet mellom natur- og kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder i nasjonalparker. Hvordan kan disse forvaltes på en mer helhetlig måte som bidrar til å oppnå øvrige politiske mål om naturvern og et bærekraftig samfunn?

Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er en avgjørende faktor for å bedre bevare kultur- og naturarven vår.

PARKAS Forskere fra NIKU, NIVA, NIBIO, NINA og Nordlandsforskning, sammen med forskere fra flere europeiske land har samarbeidet om forvaltningssystemer i store naturvernområder.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som eksempel

Med nasjonalparkene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som studieområder har forskerne undersøkt forvaltningssituasjonen i Norge. Ved å se på mulighetene og utfordringene i vernede landskap, har PARKAS’ ambisjon vært å beskytte de samtlige verdiene i nasjonalparker.

Forskerne har prøvd å finne bedre måter å sikre disse områdene på som miljøressurs for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og kulturhistoriske verdier. Å inkludere samfunnet tidlig i beslutningsprosess og forvaltning er av fundamental betydning for å oppnå disse målene.

 

Studieområde 1Hardangervidda. Foto: Véronique K. Simon Nielsen.
Studieområde 2Saltfjellet-Svartisen. Foto: Inge Ingvaldsen.

Forbedret integrasjon av kulturarven

I PARKAS’ sluttseminar vil forskerne dele resultatene sine og prøve å svare på prosjektets hovedspørsmål: Kan vi forbedre integrasjon av kulturarven innenfor de rammene som dominerer dagens nasjonalparkforvaltning? Kan vi ta bedre hensyn til både natur- og kulturarven vår? Kan dette bidra til fremtidig samfunnsøkonomisk utvikling samtidig som det oppnår FNs bærekraftsmål?

Temaene som blir diskutert i seminaret er bl.a.: naturvern, kulturarv og forvaltning, historisk og dagens miljøvernpolitikk, tillit, landskap, identitet og samfunnsperspektiver, vern og bærekraftig utvikling, turisme, og teknologisk innovasjon.

Velkommen til PARKAS seminaret!

Program

Endringer kan forekomme.

WEDNESDAY 1st JUNE

11:00-11:30    Registration at Thon Hotel Opera (30min). Address: Dronning Eufemias gate 4, Oslo. Room: Rigoletto (changes can be expected)

11:30-12:30   Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

12.30-12.35   Welcome (5min)

12:35-12:45   PARKAS goals and challenges (10min) Véronique K. Simon Nielsen – PARKAS research project 2018-2022

12:45-13:05   Heritage policy, WP2 (20min). Torgrim S. Guttormsen – The Concept of Heritage in Norwegian National Parks – a historiographical perspective

13:05-13:20    Break (15min)

13:20-13:40   Historical perspectives – The Sámi’s cultural heritage (20min). Jukka Nyyssönen – The frames employed by the Sámi of the nature protection areas in historical perspective – Histories of environmental peace in Inari

13:40-14:00   Case area management evaluation, WP3 (20min). Frode Sundnes and Marianne Karlsson – The place of cultural heritage in national park management. Experiences from Saltfjellet-Svartisen and Hardangervidda

14:00-14:15    Break (15min)

13:20-13:40  Questions and Comments (15min)

14:30-15:00  Discussions and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

15:00-17:00  Freetime (120min). Mingling. Continue the conversations. Check out the surroundings.

17.00               Dinner. Restaurant in Oslo (TBD). Dietary needs will be met.

 

THURSDAY 2nd JUNE

9:25                  Welcome

9:30-9:50      Participatory activities, WP7 (20min). Aase Kristine Lundberg and Camilla Risvoll – Situated legitimacy: Examining different dimensions of legitimacy in participatory approaches in Norwegian conservation management

9:50-10:10    Examining local demands, WP5 (20min). Bjørn Egil Flø – The origins of the mistrust

10:10-10:25   Break (15min)

10:25-10:45   Landscape analysis, WP4 (20min). Bolette Bele and Véronique Simon Nielsen – Integrated values: Cultural and natural heritage synergies in environmental and nature protection

10:45-11:00    Questions and Comments (15min)

11:00-11:30    Discussion and evaluation (30min). Lead: PARKAS international research group

11:30-11:45    Break (15min)

11:45-12:05    Landscape protection and use, WP8 (20min). Anne-Cathrine Flyen – Use of the natural and cultural landscape – does it cause wear and tear or degradation or a living landscape?

12:05-12:25    GIS-based management tools development, WP6 (20min pre-recorded). Knut Fageraas and Nils Aage Hafsal – Mapping of local knowledge about natural and cultural heritage in Jønndalen and Tøddøldalen: Can it be useful as a management tool?

12:25-12:40    Questions and Comments (15min)

12:40-13:00    Discussion and evaluation (20min). Lead: PARKAS international research group

13:00-14:00    Lunch (60min). Lunch will be served at Thon Hotel Opera’s restaurant. Dietary needs will be met.

14:00-14:30    Future of PARKAS and summaries (30min). Lead: PARKAS international research group

14:30               Farewell. Mingling. Continue the conversations. Farewells.

 

Kontakt: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no
Lenker: https://parkas.niku.no/ og https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

PARKAS siste forskerseminar

PARKAS sluttseminar er nær!

Program: PARKAS end seminar, 1-2 June 2022

Hold av dato 1.-2. juni 2022

Arrangementstype: seminar – Sted: digitalt og Oslo (Thon Hotel Opera)

Tema: «Bygge tillit til miljøpolitikk som katalysator for en grønn omstilling».

I PARKAS’ sluttseminar skal forskerne dele resultatene sine og prøve å svare prosjektets hovedmål om en forbedret integrasjon av kulturarven innenfor de rammene som dominerer forvaltningen av nasjonalparker (med hensyn til bl.a. natur- og kulturbevaring samt samfunnsøkonomisk aktivitet).

Ny informasjon om programmet kommer snart. Arrangementet avholdes i Oslo og skal også strømmes.

Vi ser fram til å se deg på seminaret!

Kontakt: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no 
Lenker: https://parkas.niku.no/ og https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

Announcing PARKAS final seminar!

Program: PARKAS end seminar, 1-2 June 2022

Save the date: 1-2. June 2022

Event type: seminar – Venue: digital and Oslo (Thon Hotel Opera)

Theme: «Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition».

In PARKAS ‘final seminar, our researchers will share their results as regards to project’s main goal on an improved integration of the cultural heritage within the framework of national parks management (with regard to nature and cultural conservation and socio-economic activity, among others).

New information about the program coming soon. The event will be hold in Oslo and will also be streamed.

We look forward to seeing you at the seminar!

Contact: Véronique K. Simon Nielsen – veronique.simon@niku.no 
Links: https://parkas.niku.no/ and https://www.niku.no/prosjekter/parkas/

PARKAS’ prosjektperioden er utvidet til 2022!

English version here.

Forskningsrådet har godkjent  en utvidelse av prosjektperioden fra 2021 til 2022.

Forskergruppen jobber nå med å fullføre dataanalysen og er godt i gang med å skrive artikler og rapporter basert på resultater fra datainnsamlingen i Hardangervidda nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (med omliggende bygder og landskapsvernområder) gjennom de 3 årene.
Tilbakemeldinger som vi fikk fra fjellbygdene i Workshops (jfr. Kulturkvelder 2021), samt resultatet av fagdiskusjoner i Midtveiseminaret juni 2021, brukes aktivt i det nåværende skrivearbeidet.

Neste år skal vi organisere et Sluttseminar med presentasjon av funnene våre på tvers av PARKAS’ hovedtema.

Hvorfor skal vi lytte til folk?

Invitasjon til parkas-seminar, 3.-4. juni 2021

Format: digital
Hovedspråk: engelsk
Programmet er tilgjengelig her.

Tema «Future parks: why should we listen to people?»

Målet med seminaret er å presentere nåværende resultater og diskutere i plenum hvordan nasjonalparken best forvaltes for fremtiden. Overordnede temaer vil omfatte tillit, styringssystemer, engasjement og deltakelse, natur-kultur samspill, friluftsliv, etnisitet og identitet, interessemotsetninger, teknologisk innovasjon, samt mulige løsninger for fremtiden.

Vi inviterer dere til diskusjon omkring disse temaene og ønsker å reflektere i felleskap over nasjonalparks ønskelige fremtid(er).

PARKAS-prosjektet er delt inn i flere arbeidspakker som undersøker disse temaspørsmål på ulike måter. Alle arbeidspakkene vil være representert på seminaret. Vi, forskergruppen og eksterne partnere, skal formidle våre resultater og funn til dere med korte foredrag på engelsk. Presentasjonene skal gi et innblikk i PARKAS’ helhetlig forskningsaktivitet, basert på pågående analyse- og skriveprosess som skal munne ut i vitenskapelige artikler.

På grunn av den generelle pandemisituasjonen vil midtveisseminaret være heldigitalt og kan følges via Microsoft-Teams. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller dere ønsker å få lenken til seminaret.

Vi gleder oss! 😊

Kontaktperson: prosjektleder Véronique Karine Simon Nielsen

Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap

   To download a full copy of the article in English, click here: Martinsen Simon Bele (2020-media) Grazing animals and people transformed Hardangervidda into an open landscape

   Pour télécharger une copie de cet article en français, cliquez ici: Martinsen Simon Bele (2020 journal) Les troupeaux et les hommes ont fait du Hardangervidda un paysage ouvert

 

Jorid Martinsen Kommunikasjonsrådgiver

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Publisert på forskning.no, mandag 06. april 2020 – 04:30

Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet.

Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.

De to forskerne intervjuet folk som bor i utkanten av nordøstre del av Hardangervidda. Hva tenker de om forvaltningen av et område med så mange nasjonale føringer på bruk?

Vi har studert lokal kulturarv, landskap og naturmangfold i området rundt Store Nordmannsslepen. Og vi har intervjuet de som bruker området til daglig, forteller Simon.

Store Nordmannslepen går fra Eidfjord og Ullensvang til Numedal og Kongsberg. Nordmannsslepene er en samlebetegnelse på fem av de gamle ferdselsveiene over vidda.

Mennesker på vidda i 9500 år

Da Hardangervidda ble isfri etter siste istid, tok det ikke mange hundre år før mennesker fulgte etter villrein og andre byttedyr opp på vidda.

Nasjonalparken er slett ikke uberørt av menneskehånd, heller tvert om.

Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier forskeren Véronique Karine Simon.

Arkeologiske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller om ferdsel og jakt på vidda. Fra jernalderen og fram til slutten av middelalderen forgikk det også omfattende jernutvinning på Hardangervidda. Jern fant de fant rikelig av i myrene. Seterdrift og handel blomstret.

De første årtusenene etter istiden hadde Hardangervidda mange tette skogsområder. Furustammer og stubber er spor etter disse skogene i dag, helt opp til 1250 meter over havet. Skogene forsvant gradvis da temperaturen sank i de høyereliggende områdene, men også på grunn av beite, ferdsel og ikke minst fordi trærne ble brukt til brensel. Folk trengte ved til jernutvinningen og til å lage ost på setrene.

Det åpne landskapet som mange forbinder med Hardangervidda er dermed også et resultat av menneskelig aktivitet, ikke kun klimaendringer, forteller Simon.

Helt fram til andre verdenskrig var Hardangervidda en viktig ferdselsåre mellom østland og vestland. Vidda var også en møteplass for handel.

Flere av dagens turstier var opprinnelig veier, brukt til handel, beitedrift og pilgrimsferd. Hardangervidda har også hatt flere markedsplasser. De var lenge samlingssteder for folk fra alle sider av fjellet, legger Simon til.

Bare én seter med melkeproduksjon igjen

En vesentlig del av folks aktivitet på vidda handlet om husdyr og beite. De første sporene etter dette kan føres helt tilbake til overgangen mellom eldre og yngre steinalder, cirka 3500 f.Kr.

Seterbruket er muligens like gammelt som de første bosetningene i området, men har variert i takt med folketallet og behovet for sommerbeiter. De eldste setrene lå nærmest gårdene, men utover 1600-tallet ble det også anlagt støler inne på selve vidda.

Selv om seterbruket nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet, er det flere bønder som holdt tradisjonen i hevd til utpå 1970-tallet, sier Simon.

I dag er det kun én seter med melkeproduksjon i drift i området, og det er i hovedsak sau på beite i fjellet.

Dyrenes beite og folks rydding av skog gjennom lang tid, har hatt stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Husdyrene sprer frø på vidda

Husdyrene er en viktig økologisk faktor i dette landskapet. Beitingen, husdyrtråkket og naturlig tilført husdyrgjødsel har gitt kulturavhengige planter, insekter og andre organismer gode leveforhold, forteller Bolette Bele.

Det at husdyrene flyttet seg mellom gårdene og setrene, og videre oppover til beitene i fjellet, førte til spredning av frø langs leder og stier.

Vi finner mange av disse plantene igjen, blant annet langs Store Normannsslepa. De forteller oss hvordan dyr og planter henger tett sammen, sier Bele.

At beitebruken opprettholdes er derfor viktig om vi ønsker å ta vare på landskapet og det biologiske mangfoldet vidda har i dag, mener forskerne.

Bruk av utmarka holder kulturarven i live

Seterdrift og bruk av utmarka handler ikke bare om biologi. Dette er også en levende kulturarv som kun kan tas vare på av de bøndene som fortsatt bruker utmarka.

Véronique Karine Simon minner om at kulturarven på vidda ikke bare handler om fysiske kulturminner. Det er like mye immateriell kulturarv, som praktisk kunnskap, bruk og lange tradisjoner.

Seterdrift vitner ennå om en rik og sammensatt sosial struktur, basert på en bærekraftig bruk av naturressurser, sier Simon videre.

Landskapet endrer seg når ingen dyr beiter

Antall setre i drift har gått sterk tilbake. Den tradisjonelle og allsidige bruken av utmarka er så å si borte.

Forskerne intervjuet folk som forteller at landskapet har endret seg drastisk, og at mye av kulturlandskapet nå har grodd igjen.

En konsekvens av mindre beite er at skoggrensa nå beveger seg oppover. Den delen som faktisk er åpen vidde, blir mindre.

Ønsker vi å bevare kulturlandskapet vårt, med sine kulturminner og biologiske mangfold, er vi avhengig av at lokale bønder kan bruke beiteressursene på vidda, sier Bele. – Slik kan turistene fortsatt få oppleve et åpent landskap.

Skjønner ikke at det er lov å kjøre traktor på vidda

Det er fortsatt bønder som har dyr på Hardangervidda om sommeren.

Men de kan bli møtt av turister som har vanskelig for å forstå at det skal være lov å kjøre med traktor i vernet natur, forteller Simon.

Hvilke områder bøndene får bruke på hvilke vilkår, er strengt regulert innenfor Nasjonalparken. Det er utfordring når naturvern gjør dyrehold umulig.

Det er nettopp her forståelsen for at dyrehold er en integrert del av Hardangerviddas natur- og kulturarv burde komme inn. Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier Simon.

De som bor i området blir ikke hørt

Et av forskningsprosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en helhetlig miljøpolitikk og kulturarvforvaltning. Idealene er bærekraftig bruk og ivaretakelse av kulturarven.

For å få til det må lokalbefolkninga i større grad bli involvert i politiske prosesser rundt utviklingen av området, mener forskerne.

Sånn det fungerer i dag blir beslutningene ofte tatt før befolkningen og kommunene lokalt får komme til orde. Da blir ikke den kunnskapen lokalbefolkninga har om driften og bruken av området tatt hensyn til.

Resultatet er lite tillit til sentrale myndigheter, etater og forskere, men også at vi mister en mulighet til å utvikle bedre måter å bevare ressursene våre og sikre kulturarven og naturarven vår, sier Véronique Karine Simon.

Vel utført PARKAS-seminar 2018

Hardangervidda
Forsker på nasjonalparkforvaltning Hardangervidda er ett av studieområdene i forskningsprosjektet PARKAS, Saltfjellet-Svartisen er det andre. (Foto: Wikimedia Commons)

Det overordnede temaet for seminaret var integrering av kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case.

Representanter fra mange av forskningsprosjektet PARKAS’ partnere samlet seg på høstens arrangement. 23 forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo Hotel 6.– 8. november.

Stor interesse for temaet

Prosjektpartnerne arbeider nå med en rapport for høstseminaret.

– Foreløpige resultater viser stor interesse for temaet, samt bekrefter at forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Partnerinstitusjonene som var representert på seminaret var NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, Riksantikvaren, DNT, Norsk villreinsenter, Statens Naturoppsyn, Nore og Uvdal kommune, i tillegg til en håndfull forskere fra forsknings- og forvaltningsorganisasjoner i Frankrike, England og Nederland.

Forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo.

 

For mer informasjon om seminaret, se artikkel publisert av Kjell Bitustøyl og Anders Mossing ved Norsk villreinsenter.

 

 

Veronique Simon og Grete Swensen

Kontaktpersoner:

Véronique Simon

Grete Swensen

 

 

Les mer om PARKAS-prosjektet her.

Hvordan integrere kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker?

Geilo
Høstseminar Forskningsprosjektet PARKAS arrangerer høstseminar på Geilo. Foto: Colourbox

Å forvalte nasjonalparkers rike natur- og kulturarv er et stort ansvar. Forskningsprosjektet PARKAS inviterer forvaltning og brukere til debatt om hvordan lokal verdiskaping kan økes med basis i en bærekraftig bruk av områdene.

I forskningsprosjektet PARKAS «Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition» (forskerprosjekt-MILJØFORSK, 2018-2021), skal forskere undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder. Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker, med tilliggende landskapsvernområder, brukes som case.

Som offisiell oppstart på det nyetablerte prosjektet, holder prosjektpartnerne et tre dagers seminar hvor temaet er integrasjon av kulturarv i nasjonalparkforvaltning.

Møteplass på tvers av interesser

PARKAS’ overordnede mål er at politikken og forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger og bærekraftige valg i verneområder.

– I tråd med det overordnede målet, skal prosjektets første seminar være en møteplass som prioriterer brukernes interesser og behov ved forvaltningen av verneområder, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Sammen med forskerkollegaer fra NIKU og de andre prosjektpartnerne – Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Nordlandsforskning – skal hun nå møte en rekke representanter fra ulike bruker- og referansegrupper.

– På seminaret skal vi utfordre til meningsutveksling om rådende forståelser av forvaltningen i naturvernområder i Norge, samt videreutvikle medvirkningen gjennom prosjektperioden og ha en god dialog med ulike interessegrupper og lokale brukere.

Både forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner og andre interessegrupper er invitert til diskusjon for å belyse prosjektets problemstillinger og ulike forventninger til forvaltningen.

– Målet er å skape en dialog på tvers av roller, interesser og aktiviteter, samt å diskutere muligheter for en felles tilnærming til miljøpolitikk og kulturarvforvaltning i naturvernområder, sier Simon.

Natur og kultur i nasjonalparkforvaltning

I PARKAS ser forskerne nærmere på hvordan vi kan sørge for at natur- og kulturverdier inngår som en helhetlig del av strategien i nasjonalparkforvaltning.

– I vernesammenheng, ligger utfordringen i å etablere gode måter å bevare biologisk mangfold og biologiske ressurser på. Utfordringen ligger også i å integrere kulturarven og dermed i å opprettholde den innenfor en naturvernramme, forklarer Grete Swensen, som leder prosjektet sammen med Simon.

– Man ønsker at områder med sårbare arter og viktige kulturminner skjermes. Naturen og kulturarven i naturvernområder må beskyttes og bevares til fremtidige generasjoner. Samtidig blir også natur- og kulturarv sett som et potensial for en bred verdiskaping for samfunnet – også økonomisk og med tanke på stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap.

Simon understreker at det er viktig å tilrettelegge forvaltningen på en slik måte at retningslinjer i miljøpolitikken ikke går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, men ser kulturarv, naturarv og samfunnsutvikling i en større sammenheng.

– I tillegg må vi sørge for at natur- og kulturarv som det tradisjonelle landbruket har skapt og forvalter er tatt vare på, sier hun.

Brukerinvolvering og internasjonal erfaringsutveksling

Det forestående seminaret arrangeres 6.-8. november på Geilo. Begge prosjektlederne har store forventninger til seminaret, hvor varierte og relevante faglige innlegg skal kombineres med dialog og temadebatter.

– Første dag legger blant annet opp til felles diskusjon omkring brukernes behov og forventninger til forvaltningen i verneområder og til forskningen, sier Véronique Simon.

– Dag to vil forskere legge fram noen tanker om historie, turisme og utfordringer knyttet til fortidens, nåtidens og fremtidens forvaltning av kulturarv i nasjonalparker. I den sammenheng oppfordrer vi til debatt for å drøfte grunnleggende og dagsaktuelle forståelser av nasjonalparkforvaltning.

I tillegg har prosjektpartnerne invitert inn forskerkollegaer fra utlandet, for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene.

– Siste dag av seminaret gir vi ordet til fem forskere fra England, Nederland, Belgia og Frankrike. De vil sette nasjonalparkforvaltningen inn i et internasjonalt perspektiv og dele sine erfaringer om verneområder i Europa med oss, sier Simon.

Prosjektlederne håper at diskusjonen vil bidra til å bygge en kunnskapsbase med erfaringer fra nasjonale og internasjonale miljøer om vernepolitikk og forvaltningen av store naturvernområder.

Seminaret skal munne ut i publikasjoner av ulik art som presenterer prosjektets første resultater.

 

Kulturarvsforskere skal lede nytt forskningsprosjekt om tillit til forvaltning i verneområder

Pressemelding:  En norsk og internasjonal forskningskonstellasjon skal samarbeide for å utvikle løsninger som sikrer naturvernområder som en miljøressurs for samfunnet – uten at det går ut over lokale bruksinteresser eller verneverdier.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skal de neste fire årene lede forskningsprosjektet PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition, 2018-2021), som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Tillit til forvaltningen i verneområder?

Prosjektet skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at politikken og forvaltningen utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for bærekraftige valg i verneområder, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Dette vil bidra til å oppnå politiske mål om en bærekraftig brukt og utvikling av de viktigste naturvernområdene.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case

Prosjektet skal undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker samt tilleggende landskapsvernområder som case.

Forvaltning av kulturminner er særlig utfordrende i store naturvernområder, men kan være en viktig ressurs for sosioøkonomisk utvikling.

– Gjennom disse to casene skal vi designe løsninger som sikrer slike naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

– Prosjektet søker også å finne nye teknologiske løsninger for både forvaltning og formidling av kulturhistoriske verdier, sier prosjektdeltaker fra NIKU, Knut Fageraas.

Norsk forvaltningspraksis skal sammenlignes med internasjonal forvaltningspraksis i andre verneområder i verden. Prosjektet legger opp til å høste erfaringer fra hvordan forvaltning skjer i Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika og Svalbard.

Bærekraftige løsninger for en grønn samfunnsomstilling

Prosjektets bidrag til forskning ligger i en rekke fagområder som fokuserer på sosial planlegging. Det bygger videre på forskning som allerede finnes om demokratisering, desentralisering og styring.

– Forskjellen med PARKAS er at vi erkjenner forholdet mellom natur, kulturarv og samfunn, slik at vi kan bidra til en bedre integrert forvaltning. Vi skal studere hvordan natur- og kulturarv er knyttet til menneskelig aktivitet i verneområdene, være seg tradisjonelle næringer eller turisme, og de sosiale og kulturelle konsekvensene av dagens forvaltning på biologisk mangfold og naturlige kvaliteter.

Prosjektet startet opp i mars i år, ved å undersøke rådende politiske føringer og forvaltningsmodeller som gjelder for verneområder.

I løpet av sommeren og høsten skal forskergruppen drive feltarbeid med befaringer i de to nasjonalparkene. De skal også intervjue brukere og forvaltere.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med en rekke offentlige og private aktører, blant andre Hordaland og Nordland fylkeskommuner, Sametinget og Nordland reinbeitedistrikt, Midtre Nordland Nasjonalparkstyre, Riksantikvaren, Statens Naturoppsyn (SNO), Statskog og Den norske turistforening (DNT).

Et seminar med alle involverte i prosjektet, både forvaltere, brukere og forskere, holdes i november 2018.

Om forskningsgruppen

Prosjektet består av en tverrfaglig forskningsgruppe spesialisert innenfor arkeologi, arkitektur, landskapsarkitektur, botanikk, økologi, klima, geomatikk, etnologi, sosiologi og miljøforvaltning.

Prosjektledere er Dr. Véronique Karine Simon og Dr. Grete Swensen, fra avdeling for Kulturarv og Samfunn i NIKU. Fra NIKU deltar forskere fra avdelingene Digital arkeologi, Bygning og Kulturarv og samfunn ved NIKUs hovedkontor i Oslo.

Med seg har de forskere fra NIVA (seksjon for vann og samfunn), NIBIO(divisjon for matproduksjon og samfunn) og Nordlandsforskning(gruppe for miljø), samt en gruppe utenlandske forskere fra seks institusjoner i europeiske land som jobber med natur- og kulturarvsforvaltning.

Den tverrfaglige forskningsgruppen består av fire norske samarbeidspartere dvs. NIKU, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Nordlandsforskning, samt flere forskningsinstitusjoner i Europa.

Kontakt oss:

Kontaktpersoner: veronique.simon@niku.no eller grete.swensen@niku.no

PARKAS-prosjektside.

 

 

 

PARKAS invitert til Finse

PARKAS-prosjektet har blitt invitert til Finse for å holde presentasjon på Fellesmøtet for Forvaltninga av Hardangervidda nasjonalpark (NP) den 24. og 25. april 2018.

Torgrim Sneve Guttormsen og Véronique Karine Simon (NIKU) skal onsdag 25. april til Finse (Hardangervidda Nasjonalpark) for å møte forvaltninga.

De ble bedt om å holde en presentasjon om det påbegynte tverrfaglig MILJØFORSK-forskerprosjekt PARKAS. Simon, som er prosjektleder, skal introdusere hovedlinjene i prosjektet og Guttormsen skal skissere arbeidet om kartlegging av forvaltningssystemet i nasjonalparksområdene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen.

Fellesmøtet for forvaltninga av Hardangervidda NP 2018

Fellesmøtet samler viktige aktører involvert i forvaltningen av Hardangervidda NP, bl.a. Fylkesmannen i Buskerud, Hordaland og Telemark, flere Fylkeskommuner, og representanter fra tilsynsutvalget, Statens Naturoppsyn, Miljødirektoratet, Fjellstyrene, Statskog, og DNT. De skal diskutere Hardangervidda NP forvaltning med nærmere fokus på forvaltningsmodell, besøksstrategi og ferdselsproblematikk.

Mange av myndighetene tilstede er en del av en referanse-gruppe i PARKAS-prosjektet og Guttormsen og Simon gleder seg til å treffe dem for første gang.

De fire partnere i PARKAS (NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning) setter pris på interessen prosjektet allerede får i tidlig fasen og ser frem til kommentarene våre foredragsholdere vil få på onsdag.

PARKAS på niku.no

 

© 2022 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑