PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap

   To download a full copy of the article in English, click here: Martinsen Simon Bele (2020-media) Grazing animals and people transformed Hardangervidda into an open landscape

   Pour télécharger une copie de cet article en français, cliquez ici: Martisen Simon Bele (2020 journal) Les troupeaux et les hommes ont fait du Hardangervidda un paysage ouvert

 

Jorid Martinsen Kommunikasjonsrådgiver

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Publisert på forskning.no, mandag 06. april 2020 – 04:30

Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.

Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet.

Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.

De to forskerne intervjuet folk som bor i utkanten av nordøstre del av Hardangervidda. Hva tenker de om forvaltningen av et område med så mange nasjonale føringer på bruk?

Vi har studert lokal kulturarv, landskap og naturmangfold i området rundt Store Nordmannsslepen. Og vi har intervjuet de som bruker området til daglig, forteller Simon.

Store Nordmannslepen går fra Eidfjord og Ullensvang til Numedal og Kongsberg. Nordmannsslepene er en samlebetegnelse på fem av de gamle ferdselsveiene over vidda.

Mennesker på vidda i 9500 år

Da Hardangervidda ble isfri etter siste istid, tok det ikke mange hundre år før mennesker fulgte etter villrein og andre byttedyr opp på vidda.

Nasjonalparken er slett ikke uberørt av menneskehånd, heller tvert om.

Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier forskeren Véronique Karine Simon.

Arkeologiske spor fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller om ferdsel og jakt på vidda. Fra jernalderen og fram til slutten av middelalderen forgikk det også omfattende jernutvinning på Hardangervidda. Jern fant de fant rikelig av i myrene. Seterdrift og handel blomstret.

De første årtusenene etter istiden hadde Hardangervidda mange tette skogsområder. Furustammer og stubber er spor etter disse skogene i dag, helt opp til 1250 meter over havet. Skogene forsvant gradvis da temperaturen sank i de høyereliggende områdene, men også på grunn av beite, ferdsel og ikke minst fordi trærne ble brukt til brensel. Folk trengte ved til jernutvinningen og til å lage ost på setrene.

Det åpne landskapet som mange forbinder med Hardangervidda er dermed også et resultat av menneskelig aktivitet, ikke kun klimaendringer, forteller Simon.

Helt fram til andre verdenskrig var Hardangervidda en viktig ferdselsåre mellom østland og vestland. Vidda var også en møteplass for handel.

Flere av dagens turstier var opprinnelig veier, brukt til handel, beitedrift og pilgrimsferd. Hardangervidda har også hatt flere markedsplasser. De var lenge samlingssteder for folk fra alle sider av fjellet, legger Simon til.

Bare én seter med melkeproduksjon igjen

En vesentlig del av folks aktivitet på vidda handlet om husdyr og beite. De første sporene etter dette kan føres helt tilbake til overgangen mellom eldre og yngre steinalder, cirka 3500 f.Kr.

Seterbruket er muligens like gammelt som de første bosetningene i området, men har variert i takt med folketallet og behovet for sommerbeiter. De eldste setrene lå nærmest gårdene, men utover 1600-tallet ble det også anlagt støler inne på selve vidda.

Selv om seterbruket nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet, er det flere bønder som holdt tradisjonen i hevd til utpå 1970-tallet, sier Simon.

I dag er det kun én seter med melkeproduksjon i drift i området, og det er i hovedsak sau på beite i fjellet.

Dyrenes beite og folks rydding av skog gjennom lang tid, har hatt stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Husdyrene sprer frø på vidda

Husdyrene er en viktig økologisk faktor i dette landskapet. Beitingen, husdyrtråkket og naturlig tilført husdyrgjødsel har gitt kulturavhengige planter, insekter og andre organismer gode leveforhold, forteller Bolette Bele.

Det at husdyrene flyttet seg mellom gårdene og setrene, og videre oppover til beitene i fjellet, førte til spredning av frø langs leder og stier.

Vi finner mange av disse plantene igjen, blant annet langs Store Normannsslepa. De forteller oss hvordan dyr og planter henger tett sammen, sier Bele.

At beitebruken opprettholdes er derfor viktig om vi ønsker å ta vare på landskapet og det biologiske mangfoldet vidda har i dag, mener forskerne.

Bruk av utmarka holder kulturarven i live

Seterdrift og bruk av utmarka handler ikke bare om biologi. Dette er også en levende kulturarv som kun kan tas vare på av de bøndene som fortsatt bruker utmarka.

Véronique Karine Simon minner om at kulturarven på vidda ikke bare handler om fysiske kulturminner. Det er like mye immateriell kulturarv, som praktisk kunnskap, bruk og lange tradisjoner.

Seterdrift vitner ennå om en rik og sammensatt sosial struktur, basert på en bærekraftig bruk av naturressurser, sier Simon videre.

Landskapet endrer seg når ingen dyr beiter

Antall setre i drift har gått sterk tilbake. Den tradisjonelle og allsidige bruken av utmarka er så å si borte.

Forskerne intervjuet folk som forteller at landskapet har endret seg drastisk, og at mye av kulturlandskapet nå har grodd igjen.

En konsekvens av mindre beite er at skoggrensa nå beveger seg oppover. Den delen som faktisk er åpen vidde, blir mindre.

Ønsker vi å bevare kulturlandskapet vårt, med sine kulturminner og biologiske mangfold, er vi avhengig av at lokale bønder kan bruke beiteressursene på vidda, sier Bele. – Slik kan turistene fortsatt få oppleve et åpent landskap.

Skjønner ikke at det er lov å kjøre traktor på vidda

Det er fortsatt bønder som har dyr på Hardangervidda om sommeren.

Men de kan bli møtt av turister som har vanskelig for å forstå at det skal være lov å kjøre med traktor i vernet natur, forteller Simon.

Hvilke områder bøndene får bruke på hvilke vilkår, er strengt regulert innenfor Nasjonalparken. Det er utfordring når naturvern gjør dyrehold umulig.

Det er nettopp her forståelsen for at dyrehold er en integrert del av Hardangerviddas natur- og kulturarv burde komme inn. Lokalbefolkning og bøndene som ønsker å fortsette driften i området, trenger å møte en forvaltning som forstår helheten, sier Simon.

De som bor i området blir ikke hørt

Et av forskningsprosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en helhetlig miljøpolitikk og kulturarvforvaltning. Idealene er bærekraftig bruk og ivaretakelse av kulturarven.

For å få til det må lokalbefolkninga i større grad bli involvert i politiske prosesser rundt utviklingen av området, mener forskerne.

Sånn det fungerer i dag blir beslutningene ofte tatt før befolkningen og kommunene lokalt får komme til orde. Da blir ikke den kunnskapen lokalbefolkninga har om driften og bruken av området tatt hensyn til.

Resultatet er lite tillit til sentrale myndigheter, etater og forskere, men også at vi mister en mulighet til å utvikle bedre måter å bevare ressursene våre og sikre kulturarven og naturarven vår, sier Véronique Karine Simon.

PARKAS VAR I FRANKRIKE I 2019!

Last opp pdf.fil på norsk HER: PARKAS studietur 2019 Auvergne Rhône-Alpes – foreløpig rapport-NO
 Pour télécharger le dossier en francais, cliquez ICI: PARKAS voyage d’étude Auvergne Rhône-Alpes – rapport préliminaire FR

 

PARKAS forskergruppen var i Frankrike i høst for å lære av deres erfaringer med forvaltning av store verneområder.

Norge og Frankrike bruker både like og ulike modeller og metoder i forvaltningen av sine store verneområder. Hovedmålet med studieturen var å forstå hvordan forvaltningen gjøres i nasjonale og regionale parker i Frankrike og sammenligne norske og franske forvaltningssystemer.

PARKAS besøkte regionen Auvergne Rhône-Alpes, i perioden 14.-18. oktober 2019.

nasjonal- og regionalparker i vid forstand

For å oppnå et høyt kunnskapsutbytte og stor grad av innsikt i ulike problemstillinger, valgte PARKAS-gruppen å besøke to områder. Halv parten av forskergruppen ble sendt til Auvergne (vulkanområde i sentral Frankrike), mens den andre halvdelen dro til Alpene (høyfjellsområde i Sør-Øst Frankrike langs grensen mot Italia og Sveits).

PARKAS forskergruppen i Lyon, Frankrike, på studietur siste dag (foto: NIKU). f.v. Nils Aage Hafsal (NIKU), Bolette Bele (NIBIO), Marianne Karlsson (NIVA), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Knut Fageraas (NINA).

  • Gruppe 1 (Auvergne): Knut Fageraas (NINA), Nils Aage Hafsal (NIKU) og Marianne Karlsson (NIVA). Yves Michelin (PARKAS’ internasjonal partner, VetAgro Sup) var guide og tolk.
  • Gruppe 2 (Alpene): Bolette Bele (NIBIO), Bjørn Egil Flø (NIBIO), Torgrim S. Guttormsen (NIKU) og Véronique K. Simon Nielsen (NIKU). Véronique var guide og tolk.

 

I Auvergne lærte forskergruppen om den franske regionalparks forvaltningsmodell (i.e. Volcans d’Auvergne regionalpark).
I Alpene lærte forskergruppen om den franske nasjonalparks forvaltningsmodell (i.e. Écrins nasjonalpark). Siste dag, 18. oktober ble de to gruppene gjenforent i Lyon, i et fellesmøte på direktoratet for miljø, plan og bolig (DREAL, regionalt kontor).

Kart av Frankrike som viser region Auvergne Rhône-Alpes (wikipedia).

PARKAS kom i møtet med mange aktører i regionen. Representanter i nasjonal- og regionalparker, i forvaltningen (DREAL, CAUE, conseil départemental), og i universitetsmiljøet (ENSAG, VetAgro Sup) ble intervjuet. PARKAS fikk da en helhetlig forståelse av hvordan forvaltningen fungerer, både når det gjelder styring og praksis, og hva det innebærer for nabokommunene og for innbyggere. Bønder, gjetere og produsenter i regionen, som jobber med (eller i) parkene, var også intervjuet. Dette bidro til en dyp innsikt om omgivelsene, praktiske handlinger og dagligdagse hendinger knyttet til verneområdene.

Fortellinger  om samfunnet og naturvern

I åpne samtaler og flere gående kvalitative intervjuer, skapte PARKAS rom for spennende fortolkninger av situasjonen og personlige fortellinger.

Tur-intervju på vei til beite med geiteflokken i Le Désert-en-Valjouffrey (foto: NIKU).

I en tidlig fortolkning av datamaterialet, virker det som om fjellbygdene i Frankrike har mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Lokale meninger om forvaltningspolitikk, identitet og tilhørighet viser stridende tendenser. Avhengig av situasjonen parter befinner seg i på et bestemt sted til en bestemt tid, er forskjell på argumenter og vurderinger om vernepolitikken, og måten verneområder er forvaltet, svært stor. Spesielt i nasjonalparksammenheng, ser det ut som noen bønder opplever å ikke bli forstått og tatt hensyn til i forvaltningen. I tillegg virker forvaltningsdokumenter utilgjengelig og fjern for de fleste.

Til tross for tydelig konflikter, viser forvaltningsmyndigheter en vilje til å legge opp til mer demokrati og åpen dialog i forvaltningen. Nasjonalparker i Frankrike er opprettet på statens initiativ, men er bearbeidet i konsultasjonen med kommuner og aktører i territoriet; de gjennomgår jevne revisjoner og vurderinger. Regionalparker er ofte opprettet på lokalt initiativ, og kommuner og de offentlige institusjonene for interkommunalt samarbeid bearbeider en avtale som revideres også jevnlig.

Det ser ut som mye arbeid er også gjort av nasjonal- og regionalparks voktere (på fransk «gardes», på engelsk «rangers») for å øke formidling til (og med) innbyggere og forsterke den generelle kunnskapen om natur og vern; det tilbys spesialisert opplæring og kurs til innbyggere (bl.a. botanikk, geologi, mm.).

Allikevel virker bruk- og verneproblematikken som de er nokså parallelle saker.

Restaureringen av vannmølle les Ségoins pågår i La Chalp en Valjouffrey, i Alpene (prosjekt fra Association pour la valorisation du Valjouffrey «Mémoire Battante»). Prosjektet er finansiert av nasjonalpark midler (foto: NIKU).

Angående kulturarven, opplevde PARKAS det samme engasjementet blant de lokale bøndene i Frankrike som vi gjør i Norge. Folk er opptatt av å ta vare på kulturarven, de brenner for å ta vare på tradisjonene sine og utnytte de lokale ressursene. I Frankrike er ikke kulturminner nevnt som et separat tema, verken i regionalparker eller i nasjonalparker; det virker som om det er en mer integrert del av forvaltningen av verneområder enn det som vi opplever i Norge.

… «Peter og ulven»[i]

I de franske Alpene er rovdyr, og særlig ulven, ofte diskutert; de siste årene har ulvepolitikken blitt et tema som engasjerer og splitter folk[ii]. Mange har ulike relasjoner til og perspektiver på naturen, naturens bruk og ulvens plass. Fordelte forståelser og meninger om hva som er mest hensiktsmessig å gjøre kom frem i intervjuene, som tyder på at konfliktene forankres i hvordan man ser på naturen der ulven lever[iii]. Debatten har en tendens å være polarisert mellom nærings- og verneinteresser, mellom villmark og utmark (altså mellom vernet naturområde og produksjonslandskap), og dermed, mellom økosentriske og antroposentriske verdier[iv].

De ulike virkelighetskonstruksjonene virker på mange måter også nært knyttet til et sterkt mistro mot makt. Bønder føler seg sårbare og – noen – klandrer staten for manglende åpenhet og for å krenke deres bruksrettigheter.

Høyfjellbygdene i Alpene står ved et veiskille, med mange av de samme type utfordringene som de vi finner i Norge. Det ser ut som om beitebruken og driftsmåtene er i rask endring, særlig på grunn av den økende faren for ulveangrep mot beitedyr i utmark og fjell. DREAL og parkene samarbeider om å forebygge at fjellet tømmes for beitedyr, og om å yte bistand til saue-, storfe-, og geitebøndene, spesielt som økonomisk erstatning for tap til rovdyr, bruk av vokterhunder – store hunder kjent som «patous», i hovedsak Berger des Pyrénée hunderase (inkl. hundeopplæring), tilskudd for gjerder, og tilbud om gjeterhjelp (mobile gjetere) og provisoriske sommerhytter på fjellet.

Sammenligne internasjonal praksis

Besøk på arkitekthøyskole i Grenoble (ENSAG), med representanter fra Atelier d’Architecture en Montagne og CAUE Isère (foto: NIKU)

PARKAS studieturen til Frankrike var vellykket, og utbyttet ble stort. Ytterlig analysen av intervjuer med aktører fra forskjellige interessegrupper i Frankrike (fra stats- og regionalnivå til kommuner, ranger, grunneiere og gründere, samt forskere på universitet og høyskole) vil lage et godt grunnlag til å videre sammenligne forvaltningssystemer i store naturvernområder i hele Europa.

 

Dette kan på sikt munne ut i nye forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid om verneområder.

 

Sluttnotater:

[i] Peter og ulven (Opus 67) er et symfonisk dikt for barn, komponert av Sergej Prokofjev i 1936.

[ii] Til orientering, er ulven foreløpig ikke et kjent tema i Auvergne.

[iii] For debatt i Skandinavia, se: Figari, Helene & Skogen, Ketil. 2011. “Social representations of the wolf”. Acta Sociologica 54(4): 317-332. DOI: 10.1177/0001699311422090

[iv] For norsk debatt, se: Krange, Olve. «Hva skal vi med ulv egentlig?» Rovdyrbloggen, 31. august 2018, https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hva-skal-vi-med-ulv-egentlig/1229597 .

Hvordan forvalte kultur- og naturarven på Hardangervidda?

Hvordan mener de som bor og lever tett på Hardangervidda at nasjonalparken best forvaltes? En gruppe forskere fra prosjektet PARKAS har nylig vært i Uvdal og Jønndalen for å spørre lokalbefolkningen om nettopp det.

Uvdal og Jønndalen i nordøstre ytterkant av Hardangervidda har et unikt kulturlandskap preget av en over tusenårig historie med landbruk, utmarksbruk, gårds- og seterdrift. For prosjektleder Véronique Karine Simon fra NIKU er det viktig at det er meningene til de som lever og bor i nasjonalparkområdet høres når beslutninger om området tas.

– Personene som bor i og bruker disse områdene daglig, har ofte en annen forståelse enn forvaltende myndigheter av hva de viktigste lokale verdiene er. Skal innbyggerne ha tillit til forvaltningen, må de også oppleve å bli hørt.

 

Kulturarv og naturdrift tett sammenkoblet

Nore og Uvdal kommune hjalp forskerne med å komme i kontakt med folk i Uvdal og Jønndalen med ulike yrker og interesser, alle personer med tilknytning og kjennskap til området. Gjennom samtalene kom det tydelig fram hvordan natur- og landskapsvern er tett sammenvevd med kultur- og driftshistorie.

– For mange av de vi snakket med har nesten alt i naturen en funksjon, og lokalbefolkningen sitter på detaljkunnskap om nasjonalparken. Kulturarven og tradisjonene lokalt er i stor grad knyttet til forvaltning av landskapet. 

Simon mener at denne kunnskapen er en nøkkel til å sikre det biologiske mangfoldet og en bærekraftig bruk av naturen for framtida.

– Tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen hjelper oss i å sikre naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet, uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

Ønsker å skape grunnlag for ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning

NIKU er nå inne i andre år av forskningsprosjektet PARKAS, som handler om å skape forståelse og tillit mellom mellom offentlig forvaltning av naturvernområder og beboere i nærliggende samfunn. Et av prosjektets viktigste mål er å legge grunnlaget for en ny miljøpolitikk og kulturarvforvaltning, med bærekraftig drift og ivaretakelse av kulturarv som idealer.

I løpet av vinteren 2019-2020 planlegger forskergruppa å ta turen tilbake til Jønndalen og Uvdal for flere intervjuer og innspill. De skal også se på resultatene her fra i sammenheng med innspill fra beboere nær den andre nasjonalparken forskningsprosjektet tar for seg; Svartisen.

 

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

 

Dr. Véronique Karine Simon

Prosjektleder Véronique Karine Simon.
Simon er arkitekt og forsker, og ansatt i NIKUS avdeling for kulturarv og samfunn.


PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition) er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert over fire år (2018-2021) gjennom Norges forskningsråds MILJØFORSK-program. PARKAS er ledet av NIKU med forskere fra NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, samt en gruppe forskere fra flere europeiske land.

 

Kulturarvsforskere skal besøke Nore og Uvdal

Fra 16. august til 25. august vil forskere fra norske forskningsinstitutter NIKU, NIBIO og NINA besøke Jønndalen og spørre beboerne om deres oppfatning av natur- og kulturforvaltningen i den østlige delen av Hardangervidda.

De fem besøkende forskerne jobber med et stort forskningsprosjekt som heter «PARKAS» ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU, 2018-2021) og som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Prosjektet handler om forvaltning av nasjonalparker og skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at vi tar hensyn til alles interesser i forvaltningen av verneområder hvis vi vil kunne legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av disse regionene, samt beskytte natur- og kulturarven som en helhet, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Ved hjelp av Nore og Uvdal kommune er noen beboere allerede kontaktet på bakgrunn av yrkesrelaterte aktiviteter, friluftslivsinteresser, tilknytning og kjennskap til området, gårdshistorien, osv. Samtaler mellom beboere og forskere skal bidra til å bedre forstå hva som står viktigst for dem angående Hardangervidda og nasjonalparken.

– Deltakere i undersøkelsen vil hjelpe oss og designe løsninger som sikrer naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon. Vi gleder oss til å treffe innbyggere i Nore og Uvdal.

 

Besøkende forskere:

Véronique K. Simon (NIKU, arkitekt/landskapsarkitekt), veronique.simon@niku.no

Bolette Bele (NIBIO, vegetasjonsøkolog), bolette.bele@nibio.no

Bjørn Egil Flø (NIBIO, sosiolog), bjorn.flo@nibio.no

Knut Fageraas (NINA, etnolog), knut.fageraas@nina.onmicrosoft.com

Nils Aage Hafsal (NIKU, sivilingeniør i geomatikk), nils.aage.hafsal@niku.no

 

Mer om PARKAS finner du på: https://parkas.niku.no/

Vel utført PARKAS-seminar 2018

Hardangervidda
Forsker på nasjonalparkforvaltning Hardangervidda er ett av studieområdene i forskningsprosjektet PARKAS, Saltfjellet-Svartisen er det andre. (Foto: Wikimedia Commons)

Det overordnede temaet for seminaret var integrering av kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case.

Representanter fra mange av forskningsprosjektet PARKAS’ partnere samlet seg på høstens arrangement. 23 forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo Hotel 6.– 8. november.

Stor interesse for temaet

Prosjektpartnerne arbeider nå med en rapport for høstseminaret.

– Foreløpige resultater viser stor interesse for temaet, samt bekrefter at forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Partnerinstitusjonene som var representert på seminaret var NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, Riksantikvaren, DNT, Norsk villreinsenter, Statens Naturoppsyn, Nore og Uvdal kommune, i tillegg til en håndfull forskere fra forsknings- og forvaltningsorganisasjoner i Frankrike, England og Nederland.

Forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo.

 

For mer informasjon om seminaret, se artikkel publisert av Kjell Bitustøyl og Anders Mossing ved Norsk villreinsenter.

 

 

Veronique Simon og Grete Swensen

Kontaktpersoner:

Véronique Simon

Grete Swensen

 

 

Les mer om PARKAS-prosjektet her.

Hvordan integrere kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker?

Geilo
Høstseminar Forskningsprosjektet PARKAS arrangerer høstseminar på Geilo. Foto: Colourbox

Å forvalte nasjonalparkers rike natur- og kulturarv er et stort ansvar. Forskningsprosjektet PARKAS inviterer forvaltning og brukere til debatt om hvordan lokal verdiskaping kan økes med basis i en bærekraftig bruk av områdene.

I forskningsprosjektet PARKAS «Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition» (forskerprosjekt-MILJØFORSK, 2018-2021), skal forskere undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder. Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker, med tilliggende landskapsvernområder, brukes som case.

Som offisiell oppstart på det nyetablerte prosjektet, holder prosjektpartnerne et tre dagers seminar hvor temaet er integrasjon av kulturarv i nasjonalparkforvaltning.

Møteplass på tvers av interesser

PARKAS’ overordnede mål er at politikken og forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger og bærekraftige valg i verneområder.

– I tråd med det overordnede målet, skal prosjektets første seminar være en møteplass som prioriterer brukernes interesser og behov ved forvaltningen av verneområder, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Sammen med forskerkollegaer fra NIKU og de andre prosjektpartnerne – Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Nordlandsforskning – skal hun nå møte en rekke representanter fra ulike bruker- og referansegrupper.

– På seminaret skal vi utfordre til meningsutveksling om rådende forståelser av forvaltningen i naturvernområder i Norge, samt videreutvikle medvirkningen gjennom prosjektperioden og ha en god dialog med ulike interessegrupper og lokale brukere.

Både forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner og andre interessegrupper er invitert til diskusjon for å belyse prosjektets problemstillinger og ulike forventninger til forvaltningen.

– Målet er å skape en dialog på tvers av roller, interesser og aktiviteter, samt å diskutere muligheter for en felles tilnærming til miljøpolitikk og kulturarvforvaltning i naturvernområder, sier Simon.

Natur og kultur i nasjonalparkforvaltning

I PARKAS ser forskerne nærmere på hvordan vi kan sørge for at natur- og kulturverdier inngår som en helhetlig del av strategien i nasjonalparkforvaltning.

– I vernesammenheng, ligger utfordringen i å etablere gode måter å bevare biologisk mangfold og biologiske ressurser på. Utfordringen ligger også i å integrere kulturarven og dermed i å opprettholde den innenfor en naturvernramme, forklarer Grete Swensen, som leder prosjektet sammen med Simon.

– Man ønsker at områder med sårbare arter og viktige kulturminner skjermes. Naturen og kulturarven i naturvernområder må beskyttes og bevares til fremtidige generasjoner. Samtidig blir også natur- og kulturarv sett som et potensial for en bred verdiskaping for samfunnet – også økonomisk og med tanke på stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap.

Simon understreker at det er viktig å tilrettelegge forvaltningen på en slik måte at retningslinjer i miljøpolitikken ikke går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, men ser kulturarv, naturarv og samfunnsutvikling i en større sammenheng.

– I tillegg må vi sørge for at natur- og kulturarv som det tradisjonelle landbruket har skapt og forvalter er tatt vare på, sier hun.

Brukerinvolvering og internasjonal erfaringsutveksling

Det forestående seminaret arrangeres 6.-8. november på Geilo. Begge prosjektlederne har store forventninger til seminaret, hvor varierte og relevante faglige innlegg skal kombineres med dialog og temadebatter.

– Første dag legger blant annet opp til felles diskusjon omkring brukernes behov og forventninger til forvaltningen i verneområder og til forskningen, sier Véronique Simon.

– Dag to vil forskere legge fram noen tanker om historie, turisme og utfordringer knyttet til fortidens, nåtidens og fremtidens forvaltning av kulturarv i nasjonalparker. I den sammenheng oppfordrer vi til debatt for å drøfte grunnleggende og dagsaktuelle forståelser av nasjonalparkforvaltning.

I tillegg har prosjektpartnerne invitert inn forskerkollegaer fra utlandet, for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene.

– Siste dag av seminaret gir vi ordet til fem forskere fra England, Nederland, Belgia og Frankrike. De vil sette nasjonalparkforvaltningen inn i et internasjonalt perspektiv og dele sine erfaringer om verneområder i Europa med oss, sier Simon.

Prosjektlederne håper at diskusjonen vil bidra til å bygge en kunnskapsbase med erfaringer fra nasjonale og internasjonale miljøer om vernepolitikk og forvaltningen av store naturvernområder.

Seminaret skal munne ut i publikasjoner av ulik art som presenterer prosjektets første resultater.

 

Kulturarvsforskere skal lede nytt forskningsprosjekt om tillit til forvaltning i verneområder

Pressemelding:  En norsk og internasjonal forskningskonstellasjon skal samarbeide for å utvikle løsninger som sikrer naturvernområder som en miljøressurs for samfunnet – uten at det går ut over lokale bruksinteresser eller verneverdier.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skal de neste fire årene lede forskningsprosjektet PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition, 2018-2021), som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Tillit til forvaltningen i verneområder?

Prosjektet skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at politikken og forvaltningen utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for bærekraftige valg i verneområder, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Dette vil bidra til å oppnå politiske mål om en bærekraftig brukt og utvikling av de viktigste naturvernområdene.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case

Prosjektet skal undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker samt tilleggende landskapsvernområder som case.

Forvaltning av kulturminner er særlig utfordrende i store naturvernområder, men kan være en viktig ressurs for sosioøkonomisk utvikling.

– Gjennom disse to casene skal vi designe løsninger som sikrer slike naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

– Prosjektet søker også å finne nye teknologiske løsninger for både forvaltning og formidling av kulturhistoriske verdier, sier prosjektdeltaker fra NIKU, Knut Fageraas.

Norsk forvaltningspraksis skal sammenlignes med internasjonal forvaltningspraksis i andre verneområder i verden. Prosjektet legger opp til å høste erfaringer fra hvordan forvaltning skjer i Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika og Svalbard.

Bærekraftige løsninger for en grønn samfunnsomstilling

Prosjektets bidrag til forskning ligger i en rekke fagområder som fokuserer på sosial planlegging. Det bygger videre på forskning som allerede finnes om demokratisering, desentralisering og styring.

– Forskjellen med PARKAS er at vi erkjenner forholdet mellom natur, kulturarv og samfunn, slik at vi kan bidra til en bedre integrert forvaltning. Vi skal studere hvordan natur- og kulturarv er knyttet til menneskelig aktivitet i verneområdene, være seg tradisjonelle næringer eller turisme, og de sosiale og kulturelle konsekvensene av dagens forvaltning på biologisk mangfold og naturlige kvaliteter.

Prosjektet startet opp i mars i år, ved å undersøke rådende politiske føringer og forvaltningsmodeller som gjelder for verneområder.

I løpet av sommeren og høsten skal forskergruppen drive feltarbeid med befaringer i de to nasjonalparkene. De skal også intervjue brukere og forvaltere.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med en rekke offentlige og private aktører, blant andre Hordaland og Nordland fylkeskommuner, Sametinget og Nordland reinbeitedistrikt, Midtre Nordland Nasjonalparkstyre, Riksantikvaren, Statens Naturoppsyn (SNO), Statskog og Den norske turistforening (DNT).

Et seminar med alle involverte i prosjektet, både forvaltere, brukere og forskere, holdes i november 2018.

Om forskningsgruppen

Prosjektet består av en tverrfaglig forskningsgruppe spesialisert innenfor arkeologi, arkitektur, landskapsarkitektur, botanikk, økologi, klima, geomatikk, etnologi, sosiologi og miljøforvaltning.

Prosjektledere er Dr. Véronique Karine Simon og Dr. Grete Swensen, fra avdeling for Kulturarv og Samfunn i NIKU. Fra NIKU deltar forskere fra avdelingene Digital arkeologi, Bygning og Kulturarv og samfunn ved NIKUs hovedkontor i Oslo.

Med seg har de forskere fra NIVA (seksjon for vann og samfunn), NIBIO(divisjon for matproduksjon og samfunn) og Nordlandsforskning(gruppe for miljø), samt en gruppe utenlandske forskere fra seks institusjoner i europeiske land som jobber med natur- og kulturarvsforvaltning.

Den tverrfaglige forskningsgruppen består av fire norske samarbeidspartere dvs. NIKU, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Nordlandsforskning, samt flere forskningsinstitusjoner i Europa.

Kontakt oss:

Kontaktpersoner: veronique.simon@niku.no eller grete.swensen@niku.no

PARKAS-prosjektside.

 

 

 

PARKAS invitert til Finse

PARKAS-prosjektet har blitt invitert til Finse for å holde presentasjon på Fellesmøtet for Forvaltninga av Hardangervidda nasjonalpark (NP) den 24. og 25. april 2018.

Torgrim Sneve Guttormsen og Véronique Karine Simon (NIKU) skal onsdag 25. april til Finse (Hardangervidda Nasjonalpark) for å møte forvaltninga.

De ble bedt om å holde en presentasjon om det påbegynte tverrfaglig MILJØFORSK-forskerprosjekt PARKAS. Simon, som er prosjektleder, skal introdusere hovedlinjene i prosjektet og Guttormsen skal skissere arbeidet om kartlegging av forvaltningssystemet i nasjonalparksområdene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen.

Fellesmøtet for forvaltninga av Hardangervidda NP 2018

Fellesmøtet samler viktige aktører involvert i forvaltningen av Hardangervidda NP, bl.a. Fylkesmannen i Buskerud, Hordaland og Telemark, flere Fylkeskommuner, og representanter fra tilsynsutvalget, Statens Naturoppsyn, Miljødirektoratet, Fjellstyrene, Statskog, og DNT. De skal diskutere Hardangervidda NP forvaltning med nærmere fokus på forvaltningsmodell, besøksstrategi og ferdselsproblematikk.

Mange av myndighetene tilstede er en del av en referanse-gruppe i PARKAS-prosjektet og Guttormsen og Simon gleder seg til å treffe dem for første gang.

De fire partnere i PARKAS (NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning) setter pris på interessen prosjektet allerede får i tidlig fasen og ser frem til kommentarene våre foredragsholdere vil få på onsdag.

PARKAS på niku.no

 

© 2020 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑