PARKAS

Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

Page 2 of 2

Vel utført PARKAS-seminar 2018

Hardangervidda
Forsker på nasjonalparkforvaltning Hardangervidda er ett av studieområdene i forskningsprosjektet PARKAS, Saltfjellet-Svartisen er det andre. (Foto: Wikimedia Commons)

Det overordnede temaet for seminaret var integrering av kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case.

Representanter fra mange av forskningsprosjektet PARKAS’ partnere samlet seg på høstens arrangement. 23 forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo Hotel 6.– 8. november.

Stor interesse for temaet

Prosjektpartnerne arbeider nå med en rapport for høstseminaret.

– Foreløpige resultater viser stor interesse for temaet, samt bekrefter at forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Partnerinstitusjonene som var representert på seminaret var NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning, Riksantikvaren, DNT, Norsk villreinsenter, Statens Naturoppsyn, Nore og Uvdal kommune, i tillegg til en håndfull forskere fra forsknings- og forvaltningsorganisasjoner i Frankrike, England og Nederland.

Forskere og forvaltere fra inn- og utland deltok på seminaret som ble avholdt på Geilo.

 

For mer informasjon om seminaret, se artikkel publisert av Kjell Bitustøyl og Anders Mossing ved Norsk villreinsenter.

 

 

Veronique Simon og Grete Swensen

Kontaktpersoner:

Véronique Simon

Grete Swensen

 

 

Les mer om PARKAS-prosjektet her.

Hvordan integrere kulturarv i forvaltningen av nasjonalparker?

Geilo
Høstseminar Forskningsprosjektet PARKAS arrangerer høstseminar på Geilo. Foto: Colourbox

Å forvalte nasjonalparkers rike natur- og kulturarv er et stort ansvar. Forskningsprosjektet PARKAS inviterer forvaltning og brukere til debatt om hvordan lokal verdiskaping kan økes med basis i en bærekraftig bruk av områdene.

I forskningsprosjektet PARKAS «Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition» (forskerprosjekt-MILJØFORSK, 2018-2021), skal forskere undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder. Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker, med tilliggende landskapsvernområder, brukes som case.

Som offisiell oppstart på det nyetablerte prosjektet, holder prosjektpartnerne et tre dagers seminar hvor temaet er integrasjon av kulturarv i nasjonalparkforvaltning.

Møteplass på tvers av interesser

PARKAS’ overordnede mål er at politikken og forvaltningen må utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for handlingsrettede løsninger og bærekraftige valg i verneområder.

– I tråd med det overordnede målet, skal prosjektets første seminar være en møteplass som prioriterer brukernes interesser og behov ved forvaltningen av verneområder, sier prosjektleder Véronique Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Sammen med forskerkollegaer fra NIKU og de andre prosjektpartnerne – Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Nordlandsforskning – skal hun nå møte en rekke representanter fra ulike bruker- og referansegrupper.

– På seminaret skal vi utfordre til meningsutveksling om rådende forståelser av forvaltningen i naturvernområder i Norge, samt videreutvikle medvirkningen gjennom prosjektperioden og ha en god dialog med ulike interessegrupper og lokale brukere.

Både forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner og andre interessegrupper er invitert til diskusjon for å belyse prosjektets problemstillinger og ulike forventninger til forvaltningen.

– Målet er å skape en dialog på tvers av roller, interesser og aktiviteter, samt å diskutere muligheter for en felles tilnærming til miljøpolitikk og kulturarvforvaltning i naturvernområder, sier Simon.

Natur og kultur i nasjonalparkforvaltning

I PARKAS ser forskerne nærmere på hvordan vi kan sørge for at natur- og kulturverdier inngår som en helhetlig del av strategien i nasjonalparkforvaltning.

– I vernesammenheng, ligger utfordringen i å etablere gode måter å bevare biologisk mangfold og biologiske ressurser på. Utfordringen ligger også i å integrere kulturarven og dermed i å opprettholde den innenfor en naturvernramme, forklarer Grete Swensen, som leder prosjektet sammen med Simon.

– Man ønsker at områder med sårbare arter og viktige kulturminner skjermes. Naturen og kulturarven i naturvernområder må beskyttes og bevares til fremtidige generasjoner. Samtidig blir også natur- og kulturarv sett som et potensial for en bred verdiskaping for samfunnet – også økonomisk og med tanke på stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap.

Simon understreker at det er viktig å tilrettelegge forvaltningen på en slik måte at retningslinjer i miljøpolitikken ikke går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, men ser kulturarv, naturarv og samfunnsutvikling i en større sammenheng.

– I tillegg må vi sørge for at natur- og kulturarv som det tradisjonelle landbruket har skapt og forvalter er tatt vare på, sier hun.

Brukerinvolvering og internasjonal erfaringsutveksling

Det forestående seminaret arrangeres 6.-8. november på Geilo. Begge prosjektlederne har store forventninger til seminaret, hvor varierte og relevante faglige innlegg skal kombineres med dialog og temadebatter.

– Første dag legger blant annet opp til felles diskusjon omkring brukernes behov og forventninger til forvaltningen i verneområder og til forskningen, sier Véronique Simon.

– Dag to vil forskere legge fram noen tanker om historie, turisme og utfordringer knyttet til fortidens, nåtidens og fremtidens forvaltning av kulturarv i nasjonalparker. I den sammenheng oppfordrer vi til debatt for å drøfte grunnleggende og dagsaktuelle forståelser av nasjonalparkforvaltning.

I tillegg har prosjektpartnerne invitert inn forskerkollegaer fra utlandet, for å utveksle erfaringer på tvers av landegrensene.

– Siste dag av seminaret gir vi ordet til fem forskere fra England, Nederland, Belgia og Frankrike. De vil sette nasjonalparkforvaltningen inn i et internasjonalt perspektiv og dele sine erfaringer om verneområder i Europa med oss, sier Simon.

Prosjektlederne håper at diskusjonen vil bidra til å bygge en kunnskapsbase med erfaringer fra nasjonale og internasjonale miljøer om vernepolitikk og forvaltningen av store naturvernområder.

Seminaret skal munne ut i publikasjoner av ulik art som presenterer prosjektets første resultater.

 

Kulturarvsforskere skal lede nytt forskningsprosjekt om tillit til forvaltning i verneområder

Pressemelding:  En norsk og internasjonal forskningskonstellasjon skal samarbeide for å utvikle løsninger som sikrer naturvernområder som en miljøressurs for samfunnet – uten at det går ut over lokale bruksinteresser eller verneverdier.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skal de neste fire årene lede forskningsprosjektet PARKAS (Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition, 2018-2021), som har fått forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråds MILJØFORSK-program.

Tillit til forvaltningen i verneområder?

Prosjektet skal utforske hvordan naturmangfold, kulturhistoriske verdier og andre miljøgoder kan forvaltes på en helhetlig måte. Utgangspunktet for prosjektet er at tillit i befolkningen til politiske beslutninger og forvaltning er avgjørende for å oppnå en grønn samfunnsomstilling.

– Det er viktig at politikken og forvaltningen utøves på en måte som tar hensyn til alles interesser og legger til rette for bærekraftige valg i verneområder, sier Véronique Simon som er en av de to prosjektlederne i forskningssamarbeidet.

Dette vil bidra til å oppnå politiske mål om en bærekraftig brukt og utvikling av de viktigste naturvernområdene.

Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen som case

Prosjektet skal undersøke forvaltningsordningen for naturvernområder, med Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker samt tilleggende landskapsvernområder som case.

Forvaltning av kulturminner er særlig utfordrende i store naturvernområder, men kan være en viktig ressurs for sosioøkonomisk utvikling.

– Gjennom disse to casene skal vi designe løsninger som sikrer slike naturvernområder som miljøressurs og gode for samfunnet i sin helhet uten at det går ut over lokale bruksinteresser og verneverdier, sier Simon.

– Prosjektet søker også å finne nye teknologiske løsninger for både forvaltning og formidling av kulturhistoriske verdier, sier prosjektdeltaker fra NIKU, Knut Fageraas.

Norsk forvaltningspraksis skal sammenlignes med internasjonal forvaltningspraksis i andre verneområder i verden. Prosjektet legger opp til å høste erfaringer fra hvordan forvaltning skjer i Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika og Svalbard.

Bærekraftige løsninger for en grønn samfunnsomstilling

Prosjektets bidrag til forskning ligger i en rekke fagområder som fokuserer på sosial planlegging. Det bygger videre på forskning som allerede finnes om demokratisering, desentralisering og styring.

– Forskjellen med PARKAS er at vi erkjenner forholdet mellom natur, kulturarv og samfunn, slik at vi kan bidra til en bedre integrert forvaltning. Vi skal studere hvordan natur- og kulturarv er knyttet til menneskelig aktivitet i verneområdene, være seg tradisjonelle næringer eller turisme, og de sosiale og kulturelle konsekvensene av dagens forvaltning på biologisk mangfold og naturlige kvaliteter.

Prosjektet startet opp i mars i år, ved å undersøke rådende politiske føringer og forvaltningsmodeller som gjelder for verneområder.

I løpet av sommeren og høsten skal forskergruppen drive feltarbeid med befaringer i de to nasjonalparkene. De skal også intervjue brukere og forvaltere.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med en rekke offentlige og private aktører, blant andre Hordaland og Nordland fylkeskommuner, Sametinget og Nordland reinbeitedistrikt, Midtre Nordland Nasjonalparkstyre, Riksantikvaren, Statens Naturoppsyn (SNO), Statskog og Den norske turistforening (DNT).

Et seminar med alle involverte i prosjektet, både forvaltere, brukere og forskere, holdes i november 2018.

Om forskningsgruppen

Prosjektet består av en tverrfaglig forskningsgruppe spesialisert innenfor arkeologi, arkitektur, landskapsarkitektur, botanikk, økologi, klima, geomatikk, etnologi, sosiologi og miljøforvaltning.

Prosjektledere er Dr. Véronique Karine Simon og Dr. Grete Swensen, fra avdeling for Kulturarv og Samfunn i NIKU. Fra NIKU deltar forskere fra avdelingene Digital arkeologi, Bygning og Kulturarv og samfunn ved NIKUs hovedkontor i Oslo.

Med seg har de forskere fra NIVA (seksjon for vann og samfunn), NIBIO(divisjon for matproduksjon og samfunn) og Nordlandsforskning(gruppe for miljø), samt en gruppe utenlandske forskere fra seks institusjoner i europeiske land som jobber med natur- og kulturarvsforvaltning.

Den tverrfaglige forskningsgruppen består av fire norske samarbeidspartere dvs. NIKU, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Nordlandsforskning, samt flere forskningsinstitusjoner i Europa.

Kontakt oss:

Kontaktpersoner: veronique.simon@niku.no eller grete.swensen@niku.no

PARKAS-prosjektside.

 

 

 

PARKAS invitert til Finse

PARKAS-prosjektet har blitt invitert til Finse for å holde presentasjon på Fellesmøtet for Forvaltninga av Hardangervidda nasjonalpark (NP) den 24. og 25. april 2018.

Torgrim Sneve Guttormsen og Véronique Karine Simon (NIKU) skal onsdag 25. april til Finse (Hardangervidda Nasjonalpark) for å møte forvaltninga.

De ble bedt om å holde en presentasjon om det påbegynte tverrfaglig MILJØFORSK-forskerprosjekt PARKAS. Simon, som er prosjektleder, skal introdusere hovedlinjene i prosjektet og Guttormsen skal skissere arbeidet om kartlegging av forvaltningssystemet i nasjonalparksområdene Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen.

Fellesmøtet for forvaltninga av Hardangervidda NP 2018

Fellesmøtet samler viktige aktører involvert i forvaltningen av Hardangervidda NP, bl.a. Fylkesmannen i Buskerud, Hordaland og Telemark, flere Fylkeskommuner, og representanter fra tilsynsutvalget, Statens Naturoppsyn, Miljødirektoratet, Fjellstyrene, Statskog, og DNT. De skal diskutere Hardangervidda NP forvaltning med nærmere fokus på forvaltningsmodell, besøksstrategi og ferdselsproblematikk.

Mange av myndighetene tilstede er en del av en referanse-gruppe i PARKAS-prosjektet og Guttormsen og Simon gleder seg til å treffe dem for første gang.

De fire partnere i PARKAS (NIKU, NIVA, NIBIO og Nordlandsforskning) setter pris på interessen prosjektet allerede får i tidlig fasen og ser frem til kommentarene våre foredragsholdere vil få på onsdag.

PARKAS på niku.no

 

Newer posts »

© 2022 PARKAS

Theme by Anders NorenUp ↑